Fylkesnes har, som det lengstsittende medlemmet av næringskomiteen, bred politisk erfaring og et omfattende nettverk etter flere perioder på Stortinget. Han har blant annet arbeidet tett med fiskeri- og kystpolitiske spørsmål og opparbeidet seg solid innsikt i fiskeripolitikken og god forståelse for de rammevilkårene som påvirker kystflåten og sjømatnæringen.

– Vi er svært glade for å få Torgeir Knag Fylkesnes med på laget. Hans strategiske blikk, politiske erfaring og sterke engasjement for kystsamfunnene vil styrke vårt arbeid betydelig, sier Tom Vegar Kiil, leder i Norges Kystfiskarlag.

Som strategisk rådgiver skal Fylkesnes bidra til å videreutvikle Kystfiskarlagets politiske arbeid og tilstedeværelse i hovedstaden. Gjennom kunnskapsoverføring, møterepresentasjon og oppfølging opp mot politiske myndigheter vil Fylkesnes styrke organisasjonens arbeid for å sikre gode rammevilkår for kystfiskerne og levende lokalsamfunn langs hele kysten.

– Jeg ser fram til å arbeide for kystfiskernes interesser og bidra til en rettferdig og bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene våre, sier Fylkesnes.

Avtalen er inngått mellom fiskeriministeren, en rekke fiskeriorganisasjoner og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Partene forplikter seg til å gjennomføre risikovurderinger og forebyggingstiltak i organisasjonene.

Les mer om avtalen på LDO sin nettside her. 

Foto: Dag Erlandsen

Altfor store mengder torsk tas ut av landet som fryst og ubearbeidet råstoff – fisk som kunne sikret aktivitet, arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

Kystfiskarlaget understreker at dette bryter med intensjonen bak pliktsystemet. Leveringspliktene var forutsetningen for at trålerne fikk konsesjoner og unntak fra deltakerloven. Råstoffet skulle sikre helårlig drift og sysselsetting i bestemte kystkommuner. I dag er avstanden stor mellom pliktbelagte kvanta og det som faktisk bearbeides lokalt.

Foreslår bestillingsordning for industrien

For å styrke ordningen ønsker Kystfiskarlaget at utvalget utreder en ny modell der mottaksanlegg i pliktkommuner kan forhåndsbestille konkrete kvanta og kvaliteter før trålerne går på feltet. Trålere med pliktkvoter skal da være forpliktet til å levere i tråd med bestillingen, innenfor sitt kvotegrunnlag.

– Leveringsplikten må knyttes tettere til industriens faktiske behov. Slik kan vi sikre at ordningen fungerer som et reelt industripolitisk virkemiddel, ikke bare en formalitet, heter det i innspillet.

Dersom trålerne ikke kan eller vil levere i tråd med bestillingen, foreslår Kystfiskarlaget at den aktuelle pliktkvoten overføres til kystflåten, som i større grad leverer ferskt råstoff og har et driftsmønster tilpasset landindustrien.

Advarer mot å svekke strukturkvotenes hjemfall

Kystfiskarlaget advarer samtidig sterkt mot å endre tidsbegrensningene i strukturkvoteordningen. Strukturkvotene ble innført med en klar forutsetning om at de etter 20/25 år skal falle tilbake til gruppen.

– Å svekke hjemfallet vil bryte med Stortingets vedtak og undergrave forutsigbarheten i kvotesystemet. Disse kvotene skal tilbake til fellesskapet, ikke bidra til ytterligere konsentrasjon av rettigheter, understreker organisasjonen.

Ber om reell kursendring

Dersom pliktsystemet ikke bringes tilbake i tråd med sin opprinnelige intensjon, mener Kystfiskarlaget at pliktkvotene bør overføres til kystflåten.

– Norske fiskeressurser tilhører fellesskapet. De skal forvaltes slik at de gir størst mulig verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Norge. Dagens pliktsystem har over tid vist seg ikke å fungere godt nok. Nå forventer vi konkrete og målrettede endringer, sier Norges Kystfiskarlag.

Der det i fjor var et forbud mot å fiske hyse øst av Kinnarodden, er det i år innført et generelt forbud mot snurrevadfiske innenfor firemila. Dette mellom 1. april og 15. juni.

Norges Fiskarlag har bedt om at båter over 15 meter får slippe til inntil 2-mila som en prøveordning, mot at snurrevadsekken har en maskevidde på minst 130 mm.

Kystfiskarlaget vil på det sterkeste advare mot å svekke eller lempe på dette forbudet. Tvert imot mener vi at regelverket må strammes inn dersom formålet – å beskytte hyse under minstemål og sikre bestandens utvikling – skal oppnås.

Å åpne for fiske etter andre arter i områder gir et betydelig rom for å drive et angivelig direktefiske etter torsk eller sei – samtidig som det landes store mengder hyse.

– Fangststatistikken viser at det i forbudsperioden i 2025 faktisk ble fisket mer hyse enn året før. Det bekrefter at ordningen slik den har vært praktisert, ikke har fungert etter hensikten, sier leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil.

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at det i 2025 ble tatt om lag 2 700 tonn hyse i perioden, mot rundt 2 300 tonn i 2024. Samtidig er det dokumentert at andelen undermålsfisk i enkelte fangster har vært helt oppe i 70–80 prosent.

Bekymring for kontroll og ressursuttak

Kystfiskarlaget peker også på at enkelte fartøy har hatt fangstrater som avviker markant fra resten av flåten, særlig i perioder uten kontrollmyndigheter til stede. Dette skaper bekymring for om redskap benyttes på en måte som reduserer seleksjonsevnen og øker uttaket av småfisk.

– Når hyse tas før den har nådd gytemoden alder, svekkes både reproduksjonsevnen og den langsiktige verdiskapingen. Dette er ikke bare et biologisk problem, men også et økonomisk, sier daglig leder Hanna Arctander.

Hyse blir kjønnsmoden ved 2–5 års alder, og store deler av fangstene i området består av småfallen og umoden fisk. Et effektivt vern vil gi større fisk, høyere gytebidrag og økt verdi per individ.

Viser til alvorlig ressurssituasjon

Havforskningsinstituttets Ressursoversikt 2026 viser gjennomgående lav rekruttering og at den samlede bestandsbiomassen for kommersielle bestander nå er på sitt laveste nivå i tidsserien. I en slik situasjon mener Kystfiskarlaget det er uforsvarlig å redusere vernet i et område med høy andel undermålsfisk.

Kystfiskarlaget peker også på økosystemhensyn. Yngelfeltene for hyse overlapper med områder der lodda legger rogn. Økt aktivitet med aktive redskap kan påvirke lodderogna og dermed få ringvirkninger i Barentshavet.

Foreslår strengere tiltak

Norges Kystfiskarlag foreslår:

• Å videreføre forbudet mot snurrevadfiske for fartøy over 15 meter uten lemping.
• Å utvide stengningsperioden til 1. mars–30. juni.
• Å opprettholde forbudet mot direktefiske etter andre arter i perioden.
• Å redusere grensen for innblanding av undermålsfisk fra 15 til 5 prosent.
• Å opprettholde tiltaket inntil det kan dokumenteres en forbedret størrelsessammensetning i bestanden.
  
  

– Dette handler om å sikre både ressursgrunnlaget og framtidig verdiskaping i kystsamfunnene. Tiltaket må styrkes nå for å unngå enda strengere og mer dramatiske grep senere, avslutter Kiil.

I en periode med betydelig pris- og lønnsvekst har dette medført en reell innstramming i regelverket. Det fremstår urimelig at fiskere som er nødt til å ta arbeid ved siden av for å sikre økonomisk bærekraft, ikke skal kunne ta del i den generelle lønnsveksten i samfunnet.

Særlig i lys av kvotenedganger, krevende markedssituasjon, og økte driftskostnader mener vi at inntektsgrensene minimum bør indeksreguleres i tråd med alminnelig pris- og lønnsutvikling.

For fiskere som er særskilt rammet av ekstraordinære forvaltningstiltak - herunder fiskere i Oslofjorden som berøres av nullfiskeområdene – mener vi det skal åpnes for midlertidig dispensasjon fra inntektskravene.

En slik dispensasjonsadgang vil gjøre det mulig for fiskere å ta annet arbeid i en periode for å berge økonomien, uten å risikere å miste manntallsføringen. Dette kan hindre at mindre rederier må avvikle drift eller gå konkurs, samtidig som at fiskepresset reduseres i perioder med svake bestander.

For å sikre at ordningen ikke fører til økt tilstrømning til manntallet, foreslår vi at dispensasjon kun kan gis til fiskere som allerede står oppført på blad A eller blad B per en fastsatt skjæringsdato i inneværende år, og at dispensasjonsadgangen ikke kan benyttes til overføring mellom blad B og blad A.

Tradisjonelt linefiske er fortsatt under betydelig press som følge av høye driftskostnader knyttet til håndegning, økte agnpriser, og økte utgifter til utstyr og materiell ved drift av egnesentraler. Dette bidrar til at en kvalitetsfremmende og skånsom driftsform gradvis fortrenges.

Linefisket representerer ikke bare en driftsform, men en viktig del av norsk kystkultur. Etter vårt syn har samfunnet et ansvar for å legge til rette for at denne driftsformen kan videreføres og utvikles også i fremtiden.

Skal Norge også fremover kunne tilby markedet ettertraktet høykvalitets krokfanget fisk, er det avgjørende å opprettholde tiltak som styrker grunnlaget for tradisjonell linedrift i kystflåten. Derfor ber vi Nærings- og fiskeridepartementet om å videreføre lineegnetilskudded i 2026.

Møtet er en viktig arena for å finne frem til felles løsninger på tvers av næringa og på tvers av landegrenser. En felles målsetning er å sikre en bærekraftig og forutsigbar næring gjennom hele verdikjeden. 

Det stilles stadig strengere krav til næringen, mens forvaltningen selv ikke leverer innenfor tilsvarende standarder.

– Fiskerne møter et regime med omfattende krav til søknader, dokumentasjon, rapportering og frister. Enkle feil kan få store konsekvenser. Samtidig opplever vi at forvaltningen bruker måneder – og i noen tilfeller år – på å behandle ordinære saker, sier Alice Roseth Helleberg, fungerende leder i Norges Kystfiskarlag.

Ifølge organisasjonen er det i dag ikke uvanlig at søknader om ervervstillatelse eller deltakeradgang tar 3-4 måneder å få behandlet. Dette har blant annet ført til at flere fiskere har gått glipp av muligheten til å delta i ID-kvoteordningen, fordi nødvendige tillatelser ikke var på plass før årsskiftet.

– Dette er ikke kompliserte saker. Når slike forsinkelser blir normen, får det direkte økonomiske konsekvenser for fiskerne. Det undergraver både forutsigbarheten og tilliten til forvaltningen, sier Helleberg.

I henvendelsen til departementet krever Kystfiskarlaget at departementet må følge opp kritikken og ta ansvar for å forenkle systemene og sikre langt raskere behandling av særlig ordinære saker.

Kystfiskarlaget mener dagens situasjon er et tydelig symptom på at fiskeriforvaltningen har blitt unødvendig komplisert. Kravene til søknader, dokumentasjon og rapportering er blitt så omfattende at de i seg selv hindrer fiskeriaktivitet og verdiskaping.

– Forvaltningen begrunner ofte lang saksbehandlingstid med behov for grundighet og rettssikkerhet. Det har vi forståelse for. Men når fiskerne pålegges strenge frister, omfattende rapportering og nulltoleranse for feil, må det være rimelig å forvente at forvaltningen holder et tilsvarende tempo og ansvar, avslutter Helleberg.

I vår høringsuttalelse til «revidert forslag til interkommunal kystsoneplan for Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy» påpeker vi at vi ser på det som positivt at flere tidligere foreslåtte akvakulturlokaliteter er fjernet fra planforslaget.

Likevel mener vi at planforslaget gjør for lite for å ivareta fiskeriinteresser og å redusere den samlede belastningen på kystsonen.

Du finner vårt høringssvar her.

Fiskerinæringen kan ikke alltid vike

Vår konklusjon er klar: Grensen er nådd.

Fiskerinæringen kan ikke kontinuerlig vike for havbruk uten at dette får irreversible konsekvenser. Videre tap av fiskeområder gjennom nye åpne anlegg og utvidelser kan ikke aksepteres.

Vi understreker at fiskerinæringen er en fornybar, langsiktig og arealkrevende næring som er avhengig av et friskt og bærekraftig økosystem. Fiskens vandringer, sesongvariasjoner, samt vær-, vind- og strømforhold avgjør hvor fisket til enhver tid kan og må foregå. Dette mener vi at Kystsoneplanen må ta større høyde for.

I tillegg viser vi til de store miljømessige utfordringene fra akvakultur, hvilket kystsoneplanen etter vår mening ikke tar tilstrekkelig høyde for.

Havforskningsinstituttets forskning er klar på at oppdrettsnæringen stadig har store utfordringer med både sykdom og utslipp.

Les mer om HI og oppdrett her.

Kan svekke en kritisk lav kysttorskbestand

Norges Kystfiskarlag viser også til at Havforskningsinstituttet særlig har pekt på Kvænangen som et regionalt viktig gytefelt for kysttorsk. Innenfor dette gytefeltet ligger et annet felt, Indre Kvænangen, som er klassifisert som lokalt viktig.

Ytterligere utbygging av akvakultur i området kan være med på å svekke en kysttorskbestand som allerede har vært kritisk lav over flere år.

Kystfiskarlagets styremedlemmer, Bjørn Jensen og Even Hauge, deltar i den såkalte «seikommisjonen» som skal drøfte utfordringer med seifisket nord for 62°N, sammen med havforskningen, fiskeriorganisasjonene og forvaltningen. Dette er en viktig arena for å dele kunnskap og kartlegge situasjonen i fisket.

Utvalget har nylig vært samlet til drøftingsmøte, hvor Kystfiskarlagets representanter understreket våre bekymringer for utviklingen av størrelsessammensetning og mangel på større, gytemoden sei.

Styremedlem Bjørn Jensen mener det er helt nødvendig med strengere reaksjoner mot fartøy som lander store mengder småfisk:

"Vi er nødt til å redusere beskatningen av småsei. Det er helt avgjørende for framtidig rekruttering i bestanden. Og minstemålet må reflektere anbefalingene fra HI. Det er også behov for strengere reaksjoner mot fangster med mye sei under minstemål. Det må etableres tydeligere insentiver som gjør det ulønnsomt å levere slike fangster", sier Jensen.

Jensen viser til statistikk om størrelsessammensetning som viser at det også løpende fangstes på grensefisk, fisk som ligger rett over minstemål, i notfisket. Men man ser også aktører i notfisket med fangster med større sei. Ifølge Jensen kan dette tyde på et behov for å avvikle notflåtens muligheter til å dispensere fra minstemålet:

"Med disse dispensasjonsmulighetene ser det ut til at man ivaretar særgrupper på bekostning av en bærekraftig forvaltning som vi alle er avhengig av. Man tillater en unødig høy beskatning av seiyngelen med slike bestemmelser, mener Jensen."

Norges Kystfiskarlag har i våre forslag til regulering av seifisket i nord anbefalt at det ikke bør tillates å delta i ferskfiskordningen for snurrevadfartøy som fisker på seinotkvote. Kystfiskarlaget mener også at fangster som har over tillatt mengde sei under minstemål må inndras i sin helhet.

Når det er sagt er Kystfiskarlaget positive til flere av forslagene som har kommet så langt, inkludert forhåndsstengte felt for notflåten.

"Forhåndsstenging av felt er et godt tiltak som vi støtter. Så er det også et poeng at feltene må være av en viss størrelse for at det skal ha effekt. Vi ser frem til å fortsette dialogen i kommisjonen for å sikre et bærekraftig seifiske også i årene som kommer," avslutter Jensen.

Foto: MAREANO / Havforskningsinstituttet

Svensgrunnen er et viktig og aktivt fiskefelt. Vi mener at senkingen av fregatten i dette området er i strid med havressursloven. Et skipsvrak på havbunnen vil hindre utøvelsen av fiske og utgjøre en fare for fartøy. Det skaper også risiko for spøkelsesfiske dersom fiskeredskaper setter seg fast i vraket, noe som kan føre til unødvendig skade på marint liv.

Havressursloven § 28 forbyr å etterlate gjenstander i sjøen som kan skade marint liv eller hindre høsting. Loven gir Fiskeridirektoratet hjemmel til å pålegge rydding og fjerning, og til å iverksette nødvendige tiltak for ansvarlig eiers regning dersom pålegg ikke etterkommes.

Norges Kystfiskarlag, Nord Fiskarlag og Pelagisk Forening har derfor bedt Fiskeridirektoratet om å benytte sin hjemmel etter havressursloven og pålegge Forsvaret å fjerne skipsvraket innen en rimelig frist. Dersom dette ikke skjer, ber vi om at Fiskeridirektoratet selv fjerner vraket for Forsvarets regning og risiko.

Kart: NRK

Ja, det er behov for kraftfulle tiltak for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden, men årsaken til dagens situasjon er sammensatt og kan ikke reduseres til fiskeri alene. Forurensning fra industri, landbruk og kloakkanlegg langs kyst og vassdrag har belastet økosystemet hardt over lang tid. Likevel har regjeringen landet på innføring av nullfiskeområder som sitt mest inngripende tiltak. Et omfattende fiskeforbud som gjør det umulig for flere fiskere å fortsette driften. Fartøyene er spesialbygde for et fiskeri som nå legges ned, og har derfor i praksis liten alternativ bruks- eller salgsverdi.

Kystfiskarlaget så tidlig skriften på veggen for den lokale fiskeflåten og har over flere år bedt myndighetene om en kondemneringsordning slik at fiskerne kunne få muligheten til å gjøre en planlagt omstilling eller avvikling av yrket. Disse anmodningene ble aldri fulgt opp.

Resultatet er en høyst ufrivillig omstilling. Fiskerne mister sitt driftsgrunnlag over natten – etter å ha investert store deler av livet i fartøy, redskap og kompetanse. Reguleringene ble iverksatt uten at en kompensasjonsordning er avklart. Derfor står nå flere fiskere på land, helt uten inntekt og uten visshet om hva slags økonomisk situasjon de kan forvente seg fremover.

Kompensasjonen som nå tilbys er totalt 15 millioner kroner som skal deles mellom fiskerne som rammes av forbudet. Det er i seg selv et marginalt beløp sett opp mot konsekvensene. Midlene er langt fra tilstrekkelige til å dekke alle som rammes, og dekker uansett ikke det reelle tapet: tapte investeringer, tapte framtidige inntekter, tap av pensjonsopptjening og tap av et yrke mange ikke har noe reelt alternativ til. Dette er mennesker som nå forventes å finne seg noe annet å gjøre midt i yrkeslivet, ofte uten annen formell utdanning eller kompetanse.

 
Det alvorligste er likevel ikke bare summen. Det alvorligste er prinsippet.

Når staten først tar i bruk virkemidler som bevisst legger opp til at yrkesfiskere må forlate næringen, er terskelen senket for å gjøre det igjen. For arealkampen i havet er bare i startfasen. Myndighetene har klare mål om mer vern, mer oppdrett, mer energiproduksjon og mer militæraktivitet aktivitet i norske farvann.

Dersom løsningen hver gang blir å stenge områder og tilby begrenset kompensasjon til et fåtall, må hele fiskerinæringen spørre seg om dette er en ny normal. Er det slik vi ønsker å forvalte kysten – ved å skyve enkeltgrupper ut av yrket, én fjord av gangen?

Prosessen i Oslofjorden bør for alle formål ikke skape presedens for hvordan slike interessekonflikter skal håndteres i fremtiden.

Yrkesfiskerne i Oslofjorden har blitt dårlig behandlet i en dramatisk situasjon. De har ikke blitt hørt i tide. De har ikke fått forutsigbarhet. Og de har ikke fått en kompensasjon som står i rimelig forhold til inngrepet. Det bør bekymre alle som er opptatt av tillit til forvaltningen og framtiden for kystfisket i Norge.

Dette handler ikke bare om Oslofjorden. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være, og hvor langt staten skal gå i å ofre enkeltgrupper når arealpresset øker. Og da bør alle som lever av havet følge nøye med.

Tap av investeringer i fartøy og redskap, bortfall av fremtidige inntektsmuligheter og svekket grunnlag for videre yrkesutøvelse tilsier at behovet for kompensasjon er langt større enn det ordningen kan dekke.

Vi jobber for å finne best mulige løsninger innenfor de foreslåtte økonomiske rammene.  Først og fremst må det sikres akseptable løsninger for fiskere som i realiteten tvinges ut av yrket. Videre mener vi at det må settes av ytterligere midler utover rammen på 15 millioner kroner til fiskere som blir værende i næringen. Grunnen til det er at nullfiskeområdene skaper vesentlig vanskeligere driftsforhold og medfører dermed en krevende omstillings- og tilpasningsprosess for de gjenværende fiskerne.

Kystfiskarlaget vil fortsette arbeidet med tilskuddsordningen og bidra aktivt i dialogen med både myndighetene og fiskerne for å sikre løsninger som i størst mulig grad ivaretar fiskernes behov innenfor de krevende rammene som legges til grunn.

Norges Kystfiskarlag ser på funnene som både urovekkende og lite overraskende.

Havforskningsinstituttet slår fast at rømming og gyting inne i merd er de største miljøutfordringene ved oppdrett av torsk. Det fremheves også at det er stor kunnskapsmangel på området.

Altså kan farene ved og konsekvensene av torskeoppdrett være langt større enn hva foreløpig forskning viser.

Nina Sandlund er ansvarlig for arbeidet med risikovurderingen som Havforskningsinstituttet kom med i desember 2025. Hun presiserer blant annet at effekten av en rømming vil være avhengig av mengden rømt torsk og tilstanden kysttorsk-bestanden er i, men også at det er all grunn til å tro at rømminger kan ha negativ effekt.

Sandlund viser blant annet til rømminger fra lakseoppdrett, hvor vi ser at rømminger er vanskelige å tallfeste, og at rømningstall ofte er langt høyere enn hva som rapporteres.

Vi i Norges Kystfiskarlag har lenge vært kritiske til torskeoppdrett. Vi har sett i mange år at kunnskapen er for liten, sikringen for dårlig og risikoene for store.

Forskning på emnet viser at genetisk blanding av villtorsk kan ha store konsekvenser for levedyktigheten til villtorskbestanden.

Det virker helt klart for oss i Norges Kystfiskarlag at kunnskapen om emnet ikke er god nok til å kunne ha bærekraftig torskeoppdrett.

At bifangstandelen vurderes over en uke, og ikke per enkeltlanding, er noe Kystfiskarlaget har etterlyst over tid.

Samtidig vil vi understreke at det fortsatt er behov for betydelige forbedringer i regelverket for brosme og lange, særlig når det gjelder kvotefordelingen mellom flåtegruppene. Dagens fordeling rammer kystflåten uforholdsmessig hardt og svekker både driftsgrunnlaget for de minste fartøyene og tilgangen på råstoff til landindustrien.

Vi har ved flere anledninger spilt inn behovet for en mer rettferdig kvotefordeling og et styrket kunnskapsgrunnlag i reguleringen av brosme og lange. Disse innspillene står vi fortsatt fast ved.

Disse punktene må følges opp videre, slik at reguleringene bidrar til både bærekraftige bestander og et livskraftig kystfiske.

Mangelfull bestandskartlegging skaper unødvendig uforutsigbarhet

Fiskerne i kvoteområdet har i 2025 rapportert gjennomgående gode fangster av stor kvalitetskrabbe, både i fjordene tidlig på sommeren og senere i dypere farvann utenfor kysten. Samtidig har høstens kongekrabbetokt vært redusert i omfang, uten tilstrekkelige midler til større fartøy for tokt. At HI dermed mangler data fra Østhavet, til tross for at området i praksis er blitt et av de viktigste fangstfeltene, er særlig bekymringsfullt. Lengden på toktet er også redusert fra tidligere år, og det gjennomføres på et tidspunkt om høsten da mye av krabbebestanden kan ha migrert ut av fjordene og mot dypere vann. En samlet oppfatning fra fiskerhold er at det er svært kritikkverdig å ikke gjennomføre en kartlegging av hele kvoteområdet over en tilstrekkelig lang tidsperiode.

Videre har fiskerne observert endringer i krabbens vandringsmønster som følge av høye sjøtemperaturer. Dette medfører at HIs forhåndsbestemte prøveposisjoner i betydelig grad avviker fra områdene der fisket foregår og krabben faktisk befinner seg.  Når viktige fangstområder ikke inngår i bestandskartleggingen, gir dette et mangelfullt beslutningsgrunnlag i forvaltningen. Resultatet er en kvote som i liten grad samsvarer med den faktiske tilgangen på krabbe og som bidrar til unødvendig store og uforutsigbare variasjoner i kvoten fra år til år. Et for lavt uttak kan også bidra til økt vandring vestover og ut av kvoteområdet, i direkte motsetning til Nærings- og fiskeridepartementets mål om å begrense spredningen av kongekrabbe vestover til et minimum.

Truer verdiskaping og arbeidsplasser

Kongekrabbefisket er en viktig ressurs for Finnmark. Fangstene tas og leveres i regionen, og bidrar til aktivitet både på sjø og på land.

I en situasjon der andre fiskerier, særlig torsk, er under sterkt press, er kongekrabben avgjørende for å opprettholde drift og sysselsetting ved mottaksanleggene. En så kraftig kvotereduksjon, særlig når datagrunnlaget har betydelige mangler, fremstår dermed som lite forenlig med regjeringens mål om økt verdiskaping og aktivitet i distriktene.

Krever bedre datagrunnlag og mer forutsigbarhet

Norges Kystfiskarlag, i likhet med Vest-Finnmark Kystfiskarlag og Midt-Finnmark Kystfiskarlag, oppfordrer myndighetene til å ta ansvar for en mer representativ og helhetlig bestandskartlegging av kongekrabben.

Det må bevilges tilstrekkelige midler til framtidige kongekrabbetokt, og fiskernes erfaringer gjennom året må i større grad inngå i vurderingene. En mer helhetlig sammenstilling av datagrunnlaget vil gi en mer presis bestandsvurdering, redusere risikoen for store variasjoner i kvoten fra år til år, og styrke verdiskapingen og næringsgrunnlaget i nord.

Foto: Cavernia/Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0

Bakgrunnen er at Sjøforsvaret har senket den utrangerte fregatten KNM Bergen på fiskefeltet Svensgrunnen utenfor Senja, uten tillatelse fra forurensningsmyndigheten og på tross av anbefalinger fra Fiskeridirektoratet.

Norges Kystfiskarlag, Nord Fiskarlag og Pelagisk forening mener at senkingen av KNM Bergen var en overtredelse av forurensningsloven §§ 78 og 79 for ulovlig forurensning og håndtering av avfall, samt havressursloven § 28 for å unødvendig etterlate gjenstander på havbunnen som kan skade marint liv.

Trosset anbefaling fra direktoratet

Det var under en våpenøvelse 3. september i fjor at Sjøforsvaret senket KNM Bergen på posisjonen 69°28,35’N – 016°39,95’E. Fregatten som nå ligger på havets grunn i et hyppig brukt fiskefelt er til ulempe for miljø, marint liv og biologisk mangfold, i tillegg til å forhindre bruk av fiskefeltet.

Fiskeridirektoratet hadde på forhånd informert Sjøforsvaret at å etterlate vraket her kunne være til hinder for fisket med garn og line ved at redskaper hekter seg fast. I tillegg vil fiskerne ifølge direktoratet få en mindre del av fiskefeltet til rådighet enn de har i dag, hvilket fortrenger fiskeinteressene.

Områdene rundt der vraket ligger på Svensgrunnen har også historisk blitt benyttet av snurrevad- og juksaflåten, som nå vil få en innskrenket mulighet til å drive næring i et attraktivt område.

Sporingsdata viser at fiskefeltet hvor vraket av KNM Bergen nå ligger er blitt mye benyttet i fiske langt tilbake i tid. Nå vil fiskere bosatt langs kysten nært dette området miste et viktig fiskefelt, hvilket kan føre til økete utgifter for å finne like egnede fiskeplasser lengre unna.

Tydelige brudd på lovverket

Norges Kystfiskarlag, Nord Fiskarlag og Pelagisk forening  anmelder derfor Sjøforsvaret og viser til forurensningsloven §§ 78 og 79, hvor det kommer frem at den som uaktsomt overtrer forurensningsloven kan straffes. I følge § 7 er det forbudt å gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11. Paragraf 9 er ikke relevant og det foreligger ikke vedtak i medhold av § 11.

Dermed er det forurensningsloven § 8 som kunne ha hjemlet senkingen av KNM Bergen. Her heter det at for forsvaret er «vanlig» forurensning tillatt, så fremt det ikke fører til nevneverdig skade eller ulempe. Det er klart at forurensningen i dette tilfellet ikke var vanlig, da forsvaret aldri tidligere har senket et vrak på en fiskegrunne, og terskelen for nevneverdig skade eller ulempe er overskredet.

Sjøforsvarets handlemåte må anses klart uaktsom. Gjennom Fiskeridirektoratets vurdering var de varslet om at tiltaket medførte ulempe for fiskeriene. Hendelsen er også straffbar etter forurensningsloven § 79 om ulovlig håndtering av avfall. Det følger av forurensningsloven § 32 at avfall skal leveres til godkjent mottak eller gjenvinning. Ingen av delen har skjedd i dette tilfellet. I slike tilfeller kreves det også tillatelse fra forurensningsmyndighetene.

Etter havressursloven § 28, plikter Sjøforsvaret å rydde opp etter seg og fjerne vrakrestene. Norges Kystfiskarlag, Nord Fiskarlag og Pelagisk forening tar forbehold om at erstatningskrav etter forurensningslovens kapittel 8, for merutgifter og tap av fiskeredskaper kan bli vurdert.

Norges Kystfiskarlag videreformidler nedenfor en melding fra Redningsselskapet i forbindelse med vinterfisket. 

"I forbindelse med vinterfisket ønsker Redningsselskapet å gi en oppdatering om våre operative kapasiteter. 

Redningsselskapet har styrket beredskapen langs kysten inn mot fiskerisesongen. Vi er operative med redningsskøyter og mannskaper klare til å bistå dersom det oppstår behov for redning eller assistanse på sjøen. Unntaket er dykkerkapasitet.

Som tidligere kommunisert har Redningsselskapet hatt midlertidig stans i all dykking etter ulykken i Nappstraumen i september. Denne stansen videreføres mens vi gjennomfører en grundig gjennomgang av hele dykkervirksomheten, inkludert utstyr, prosedyrer, opplæring og kompetansekrav, med bistand fra eksterne fagmiljøer.

Vår ambisjon er å kunne gjenoppta dykkervirksomheten så raskt som mulig etter at gjennomgangen er fullført og nødvendige tiltak er iverksatt. Dette vil ta noe tid, men målet er at dykkertjenesten skal komme tilbake sterkere og mer robust, til det beste for våre mannskaper og alle vi bistår langs kysten.

Vi vil holde dere orientert om videre fremdrift og om når dykkertjenestene forventes gjenopptatt."

Foto: Redningsselskapet

Møtet bød på både faglige innlegg og gode samtaler. Brita Rasmussen fra Norges Råfisklag orienterte om markeds- og prissituasjonen for året som har gått, samt utsiktene framover. I tillegg ga Pia Jonsson fra Fiskeridirektoratet en statusoppdatering på FangstID-prosjektet.

Det ble gode og engasjerte diskusjoner rundt temaene som ble presentert. Vi vil takke alle som møtte opp og bidro til et vellykket fiskermøte i Lofoten, samt Kræmmarvika Havn for god bevertning. Vi vil også rette en spesiell takk til Fiske og Fangst-linja på Vest-Lofoten VGS for deltakelsen!

Fiskehav avviste i august vårt forslag om ukeskvoter, og begrunnet det med at prisene var gode og at det ikke forelå avtaksproblemer. Utviklingen den siste tiden viser et annet bilde. En sentral utfordring er at innenlandsmarkedet er for lite i vintermånedene. Mellom november og mars går det meste til eksport – særlig til Sverige – der prisene fastsettes gjennom auksjon. Når store mengder reker landes på kort tid, faller prisene raskt. Rekefiskere melder om priser helt nede i 80 kroner per kilo. Til sammenligning er minsteprisen på innenlandsmarkedet satt til 145 kroner per kilo, noe som viser hvor stor avstand det er mellom minstepris og hva fiskerne faktisk får når store deler av fangsten må selges på eksportmarkedet. Dette må tas på alvor. Forutsetningene Fiskehav bygget sin vurdering på i august gjenspeiler ikke realiteten for rekefiskerne.

Det haster med tiltak som kan sikre en jevnere fordeling av fangsten over tid og hindre store voluminnslag som presser prisene ned på eksportmarkedet. Ukeskvoter vil bidra til å løse nettopp dette problemet. Når fangsten fordeles fra uke til uke kan man unngå store volum inn i eksportmarkedet på én gang, og prisene blir mer stabile. I tillegg vil man kunne hindre at totalkvoten fiskes opp for tidlig, og den minste flåten får forutsigbarhet og faktisk mulighet til å delta i hele sesongen.

Vi forventer at dette blir fulgt opp i den videre dialogen med salgslagene og myndighetene, og ber nok en gang om at ukeskvoter i rekefisket settes tydelig på dagsordenen.

Endringene i ERS-forskriften ble offentliggjort 3. desember og trer i kraft 1. januar 2026. Dette betyr at fartøy må rapportere fangst elektronisk (ERS) og må montere utstyr som viser hvor fartøyet befinner seg (VMS) før fartøyet benyttes i fiske i 2026.

Fiskere melder om praktiske utfordringer

Både Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har fått bekymrede henvendelser fra fiskere som nå får krav om VMS-utstyr. Flere peker på utfordringer knyttet til bestilling, levering og installasjon av utstyret før nyttår.

-Vi snakker om teknisk avansert utstyr som må monteres av fagfolk. Å innføre dette med noen få ukers varsel rett inn i jula er rett og slett ikke gjennomførbart,» sier leder Tom Vegard Kiil i Norges Kystfiskarlag.

Må få tid til å innrette seg

Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag viser til at høringsinstituttet og utredningsinstruksens krav til forsvarlig saksbehandling ved utarbeidelse av forskrifter eller endringer i gjeldende forskrifter, skal sikre at de som pålegges nye krav har mulighet til å innrette seg når nye krav innføres.

Når-Vi er positive til kravet om sporing. Men når myndighetene innfører tekniske krav, må fiskerne bli gitt en reell mulighet til å følge dem, sier leder Jan Roger Lerbukt i Norges Fiskarlag.

Han viser til at organisasjonene erfarer å ha hatt en god dialog og et konstruktivt samarbeid med myndighetene i denne saken.

-Vi forventer derfor at det vises fleksibilitet og en praktisk tilnærming til det forslaget vi nå fremmer overfor myndighetene, sier han.

Ber om utsettelse til 1. juni 2026

Organisasjonene mener en frist på tre uker ikke gir næringen en reell mulighet til å følge opp kravene fra første virkedag.

Norges Kystfiskarlag og Norges Fiskarlag ber derfor om at VMS-kravet utsettes til 1. juni 2026.

-En utsettelse vil gjøre det mulig for fiskerne å installere og teste utstyret på en forsvarlig måte, uten at formålet med regelverket svekkes, uttaler de to lederne i fellesskap.

Det er viktig å understreke at kvotefleksibilitetsordningen er et nyttig verktøy som gir rom for tilpasning i fisket, ved at det tillates inntil 10 % overfiske som trekkes fra påfølgende års kvote. Samtidig ser vi en utfordring i at enkelte fartøy tilsynelatende posisjonerer seg for å strategisk overfiske, i visshet om at deler av fangsten likevel vil kunne landes og avregnes. Når dette skjer gjentatte ganger undergraver det tilliten til systemet, og gir en urettferdig konkurransefordel. Kvotefles bør være et verktøy for å unngå inndragning, ikke for økt omsetning.

Samtidig vil vi i Norges Kystfiskarlag understreke at ikke alt overfiske nødvendigvis er resultat av bevisste regelbrudd. Vi har fått tilbakemeldinger om at enkelte fiskere har vært usikre på hva kvotetallene på «Mine sider» hos Råfisklaget faktisk inkluderer – og om det tallet man ser er med eller uten kvotefleksibilitet.

Vi har vært i kontakt med Råfisklaget, som har opplyst at det fremgår tydelig på siden hva kvotetallet inkluderer, og at man ved å trykke seg videre inn på kvotetallet får opp en detaljert oversikt over hva som er ordinær kvote og hva som er fleksibel andel.

Vi oppfordrer derfor alle fiskere til å dobbeltsjekke kvotetallene sine på "Mine sider", og forsikre seg om at de forholder seg til grensene for lovlig overfiske.

For å ivareta både rettferdighet og forvaltningens troverdighet, har styret i Norges Kystfiskarlag vedtatt og sendt inn følgende forslag i forbindelse med reguleringsmøtet for torsk nord for 62°N:

«For å unngå at fartøy posisjonerer seg for å strategisk overfiske kvoten, mener Kystfiskarlaget at det enkelte fartøy selv må stå til ansvar for overfiske utover de tillatte 10 % som kan overfiskes som en del av kvotefleksibilitetsordningen. Vi ber om at overfiske utover 110 % av fartøyets kvote må gå til fratrekk av fartøyets kvote påfølgende år, i tillegg til normal inndragning av overskytende kvantum. Alternativt kan det unnlates å utbetale ilandføringsvederlag for kvantumet som inndras utover 110 % av fartøykvoten.»

Vi mener dette er et rimelig og balansert tiltak som både hindrer misbruk av ordningen og tar høyde for uforutsette forhold og mindre overskridelser. Ikke alle fiskeri og grupper har mulighet til kvotefleksibilitietsordningen, men også her anmoder vi kontrollmyndighetene om strengere overvåking. Bevisst overfiske må sanksjoneres på samme måte, fortrinnsvis etter advarsel. Et rettferdig og tydelig regelverk er avgjørende for å opprettholde tilliten i næringa – og for å sikre bærekraftig forvaltning av ressursene våre.

Ubegrunnet kvotekutt – ikke i tråd med virkeligheten

Fiskerne i Finnmark stiller seg totalt uforstående til kvoterådet fra HI. Tvert imot har det vært svært god tilgang på kongekrabbe i 2025. I både Tanafjorden og Porsangerfjorden har det vært mer krabbe enn i fjor, og fisket har vært effektivt og stabilt. Fangsten har vært god uten vesentlige tegn til nedgang.

Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved representativiteten i datagrunnlaget til HI. Det pekes fra flere medlemmer på at vesentlige viktige fangstområder ikke er dekket av forskningen, herunder feltene nedenfor Berlevåg og Båtsfjord, omtrent fra Syltefjorden og østover mot Tanafjorden. Hvis forskningen ikke dekker hovedområdene for fisket, kan ikke forvaltningen baseres på slike funn.

Slike drastiske inngrep i reguleringen, basert på mangelfull forskning, risikerer å sette samfunn og arbeidsplasser i fare. Dette gjelder særlig i 2026, hvor torskekvotene er historisk lave. Industrien erfarer at stadig flere kystfiskere i Troms og Nordland fisker opp torskekvotene sine i egne nærområder, og har ikke igjen kvote til å fiske på Finnmarkskysten senere på året. Kongekrabbefisket blir derfor en viktig inntektskilde for landindustrien fremover.

Fiskeforbud grunnere enn 100 meter – en fare for liv og helse

Forslaget om å forby fiske grunnere enn 100 meter er direkte farlig. Dette rammer de minste og mest værutsatte fartøyene, og tvinger dem ut på dypere vann i den mest krevende delen av året. Dette tiltaket strider direkte mot nullvisjonen om alvorlige ulykker og dødsfall til sjøs. Å tvinge små båter ut på dypere vann under krevende vinterforhold setter liv og helse i fare.

Større kongekrabber oppholder seg på grunnere vann i denne perioden, mens mindre individer som går i skallskifte ofte står dypere.

Det foreslåtte tiltaket vil dermed øke uttaket av mindre og dårligere individ, som har lavere kvalitet og pris, og i mange tilfeller ikke er like attraktive for markedet.

Markedet for kongekrabbe er særlig godt om vinteren, og Norge har en unik posisjon i denne perioden. Et fiskeforbud i de mest tilgjengelige områdene vil svekke både kvalitet, pris og næringens lønnsomhet.

Kystfiskarlaget forutsetter for øvrig at forslaget om fiskeforbud grunnere enn 100 meter sendes på høring i forbindelse med høring om regulering av fisket etter kongekrabbe i 2027.

Alternativt forslag: Utvidet fredning i mai og juni

I stedet for et dypbegrenset fiskeforbud foreslår Kystfiskarlaget at fredningsperioden utvides fra 1.mars og til 1.juli, når krabben fortsatt er i dårlig kondisjon etter skallskifte. Dette vil bedre beskytte krabben i en sårbar periode, uten å gå på akkord med sikkerheten for fiskerne.

Vi oppfordrer Nærings- og fiskeridepartementet til å avvise forslagene fra HI i sin nåværende form. Fiskeriene i Øst-Finnmark kan ikke bygges ned på usikkert grunnlag. Det trengs mer målrettet og representativ forskning, og tiltak som ivaretar både bærekraft, næringsgrunnlag og sikkerhet.

I høringssvaret peker Kystfiskarlaget på at oppdrett i slike økologisk sårbare områder kan svekke grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ville fiskebestander – og dermed også for fiskerinæringen og kystsamfunnene som er avhengige av dem. Kystfiskarlaget understreker at føre-var-prinsippet må gjelde også for oppdrettsnæringen, på samme måte som det praktiseres i fiskerinæringen. På denne bakgrunn ber Kystfiskarlaget Hasvik kommune om å avslå søknaden fra Mowi Seawater AS i sin helhet.

Forskjellige organisasjoner for småskala kystfiske i 16 land er samlet i organisasjonen LIFE (Low Impact Fishers of Europe) der Kystfiskarlaget nylig har fått innpass. Fungerende styreleder Alice og daglig leder Hanna har derfor vært på tur i Brussel for å jobbe frem en felles plattform som overleveres EU og nasjonale myndigheter.

Kystfiskere i andre land opplever mange av de samme utfordringene som her i Norge: Mangel på rettferdig fordeling av fiskemuligheter og kvoter, konkurranse mot større fartøygrupper og andre industrier, samt mangel på forskning om mange viktige fiskebestander. Resultatet er at lokalsamfunn langs kysten i hele Europa mister arbeidsplasser i bosetting.

Situasjonen er dessverre dramatisk i flere land der småskala kystfiske er på randen av utslettelse på grunn av manglende innsats fra myndighetene.

Alice og Hanna tar med seg masse nyvunnen kunnskap hjem!

Hva reder/fartøyeier må gjøre

Reder må sørge for at fartøyet har radioutstyr i henhold til sjarkforskriftens kapittel 7 , og bestille ny radiokontroll hos et godkjent radioinspeksjonsforetak for utstedelse av sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiskefartøy. Oversikt over godkjente radioinspeksjonsforetak finner man her . For fartøy som allerede har utstyr og sikkerhetssertifikat basert på de nye kravene behøver reder ikke foreta seg noe.

Når skal nye krav oppfylles?

Fra 1. januar 2026 skal alle fiskefartøy med største lengde mellom 8,00 og 10,67 meter bygget i perioden 1. januar 1998 til 30. juni 2014 oppfylle kravene til utstyr og sertifikater i sjarkforskriftens kapittel 7.

Fra 1. januar 2027 skal alle fiskefartøy med største lengde mellom 8,00 og 10,67 meter bygget i perioden 1. januar 1992 til 31. desember 1997 oppfylle kravene til utstyr og sertifikater i sjarkforskriftens kapittel 7.

Fra 1. januar 2029 skal alle fiskefartøy med største lengde mellom 8,00 og 10,67 meter bygget i perioden 1. januar 1983 til 31. desember 1991 oppfylle kravene til utstyr og sertifikater i sjarkforskriftens kapittel 7.

Fra 1. januar 2030 skal alle fiskefartøy med største lengde mellom 8,00 og 10,67 meter bygget i perioden 1. januar 1970 til 31. desember 1982 oppfylle kravene til utstyr og sertifikater i sjarkforskriftens kapittel 7.

Fra 1. januar 2031 skal alle fiskefartøy med største lengde mellom 8,00 og 10,67 meter bygget før 1970 oppfylle kravene til utstyr og sertifikater i sjarkforskriftens kapittel 7.

Fra 1. januar 2032 skal alle fiskefartøy med største lengde under 8,00 meter som er dekket og åpne båter som har styrehus oppfylle kravene til utstyr og sertifikater i sjarkforskriftens kapittel 7.

Radiokontroll

Ved radiokontroll om bord på fiskefartøy som har vært omfattet av overgangsordningen, og som nå skal oppfylle nye krav, har Sjøfartsdirektoratet bedt sine radioinspeksjonsforetak om å:

• Gjennomføre tilsyn basert på kravene i sjarkforskriften
• Utstede sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiskefartøy med gyldighet som beskrevet i forskriften (30 eller 60 måneder ut fra fartsområdet) dersom tilsynet viser at relevante krav er oppfylt, ev. utstede pålegg ved mindre mangler

Hvis de nye kravene ikke er oppfylt:

• Utstede pålegg om oppfyllelse av nye krav til radioutstyr med frist på to måneder.
• Informere Sjøfartsdirektoratet om avviket i henhold til etablerte rutiner.

Fartøy som har radiosertifikat basert på tidligere radioforskrift, og som derfor «går ut» 1. januar 2026:

• Dersom reder ikke klarer å skaffe seg nødvendig utstyr og kontroll før 1. januar 2026 kan et midlertidig sertifikat med 2 måneders gyldighet utstedes av radioinspeksjonsforetak. Dette vil da samsvare med pålegg om oppfyllelse av nye krav til radioutstyr med frist på to måneder. 

Informasjon kan også finnes på Sjøfartsdirektoratets nettsider .

Foto: Sjøfartsdirektoratet

Øy-vind Survive er utviklet for å trygge og redde mennesker som faller i sjøen ved å hindre at det kalde vannet kommer inn og kjøler ned kroppen. Den er også designet med et stort fokus på bevegelighet, lav vekt og god komfort. Dressen har sertifisering fra SOLAS og ISO og er derfor godkjent for krevende arbeids situasjoner på sjøen.

Dressen kan erstatte regntøy, varmedresser og annen skallbekleding og benytter 3-lags prinsippet som gjør
det mulig å bruke den som en vanlig arbeidsdress hele året. Anbefalt arbeids temperatur er mellom -30 til +14 °C.

Dressen må benyttes med godkjent redningsvest.

Prisen er 8990,-, og mange vil kunne få igjen 2000 kr fra forsikringsselskapet sitt. Henvendelser kan sendes til Torbjørn Johnsen:

Tlf: 915 75 965
E-post: torbjorn.johnsen@ahlsell.no

Prosjektet, som finansieres av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og administreres av SALT, skal finne gode og varige løsninger for mottak og håndtering av marint avfall i norske havner - når dagens ordning Fishing for Litter fases ut etter ni år. 

Dette er et viktig og nødvendig arbeid for å sikre gode og praktiske løsninger for fiskerne langs hele kysten. Norges Kystfiskarlag er opptatt av at en ny ordning skal være enkel å bruke for fartøyene, og at avfallet håndteres på en trygg og miljømessig forsvarlig måte.

Les mer om prosjektet her. 

Kystvakten informerer om at den tryggeste måten å entre fiskefartøy i sjøen er å benytte typegodkjent losleider. Dette forutsetter at losleideren er i forskriftsmessig stand, rigget og kontrollert av kompetent av personell på fartøyet før inspektører fra Kystvakten entrer om bord via losleideren.

Foto: Kystvakten

Jostein søkte i mai om fritak fra omsetningskravet på kongekrabbe. Han oppfylte ikke kravet etter et år preget av sykdom, dårlig vær og forsinkelser med nytt fartøy, og fikk dermed halv krabbekvote i det opprinnelige vedtaket fra Fiskeridirektoratet.

Etter klage har Fiskeridirektoratet omgjort sitt tidligere avslag. Direktoratet legger nå til grunn at sykdomsperioden var så omfattende at leveransehistorikken fra 2024 ikke kan vektlegges. I stedet er årene 2021–2023 brukt som grunnlag, noe som kvalifiserer han til full kvote på kongekrabbe.

– At direktoratet omgjorde vedtaket, viser at advokatene hadde rett, sier Jostein til Kyst og Fjord.

Les mer om juridisk bistand gjennom Kystfiskarlaget her. 

Hvem kan søke?

Fartøy som fisker med line eller autoline kan søke om tilskudd.
Ordningen gjelder ikke for konvensjonelle havfiskefartøy.

Hvor mye kan du få?

Tilskudd gis med 100 kroner per egnet stamp eller 300 kroner per 20 kilo agn.
Maksimalt tilskudd per fartøy er satt til 200 000 kroner.

Det kan søkes inntil seks ganger i løpet av året, så lenge det fortsatt finnes midler i ordningen. Søknad sendes på digitalt skjema på Garantikassens hjemmesider via innlogging til «min side». Les mer om ordningen og hvordan du søker her. Dokumentasjon i form av faktura/kvittering er påkrevd for alle søknader.

Dette er et viktig gjennomslag for kystfiskerne, og en sak organisasjonen har jobbet målrettet med over lengre tid.

– Vi har hele tiden påpekt at de minste fartøyene har en helt annen driftshverdag enn større båter, og at innføringen av rapporteringskrav i sin opprinnelige form ville være både unødvendig byråkratisk og uforholdsmessig belastende. At regjeringen nå har lyttet til oss, er svært gledelig, sier Hanna Arctander, daglig leder i Norges Kystfiskarlag.

Kystfiskarlaget understreker at saken har vist betydningen av samarbeid i fiskerinæringen.
– Vi har hatt et godt samarbeid med Norges Fiskarlag i denne saken, som vi er svært takknemlige for. Når vi står samlet som næring, blir stemmen sterkere og resultatene tydeligere, sier Arctander.

Beslutningen om å utsette rapporteringskravet gir nå rom for å finne løsninger som er tilpasset hverdagen til de minste kystfiskerne, samtidig som man ivaretar behovet for gode data og kontroll i fiskeriene.
– Vi ønsker å bidra til et system som fungerer i praksis for alle parter, men det må være proporsjonalt og gjennomførbart, understreker Arctander.

Kystfiskarlaget retter også en stor takk til alle medlemmer som har engasjert seg i saken, og til myndighetene som har vist vilje til å justere kursen.

– Dette er et tydelig eksempel på at det nytter å stå sammen og løfte fram de små kystfiskernes stemme, avslutter Arctander.

Næringsorganisasjonene tar i brevet opp utfordringene med at kystflåten får store mengder brosme i fangstene, noe som gir en betydelig utfordring i fisket etter andre fiskeslag som lange, kveite, torsk, hyse, sei og steinbit.

Kombinert med lavere kvoter på andre arter som torsk og hyse vil prosentandelen av brosme i fangstene automatisk øke. Fisket etter brosme pågår langs hele kysten gjennom hele året, men med relativt jevnt fangstnivå fra mai og utover til og med november.

Tilbakemeldingene fra fiskerne er at det er svært vanskelig å drive et blandingsfiske langs kysten med en tillatt bifangst på kun 30% brosme. Fiskerne melder tilbake at utfordringen gjelder generelt og at det ikke hjelper å bytte fiskefelt.

På grunn av store mengder brosme, som i tilfeller utgjør mer enn 50%, risikerer flåten at hele brosmefangsten blir inndratt. Dette resulterer i at mannskap og eier går i minus, enten ved inndragning av fangsten, eller ved at en må avslutte aktiviteten og ligge til kai grunnet utfordringene med innblanding, skriver næringen i brevet.

Industrien på sin side opplever nå at det er lavere fiskeriaktivitet og dermed mindre råstoff. Dette er med andre ord noe som treffer hele næringen og i det felles brevet fra Sjømat Norge, Kystfiskarlaget og Fiskarlaget tar næringen til orde for avhjelpende reguleringstiltak og ber om at tillatt bifangst av brosme snarest økes fra 30% til 40% ut året, samt at avregningen skjer på ukesnivå. Det innebærer at innblanding av brosme over 50% i enkeltfangster ikke bør medføre inndragning, så fremt den totale bifangsten den aktuelle uken er under 40%. Dette er avgjørende for å kunne drive et rasjonelt fiske, påpekes det i brevet til statsråden.

Som nevnt ovenfor, tar næringen også opp utfordringene med manglende kunnskap om artene.

-Vi som næring kan ikke leve med konsekvensene manglende data har for reguleringen av fisket, understrekes det fra næringen.

Fartøy under 11m utgjør majoriteten av rekeflåten i sør, og spiller en avgjørende rolle i mange kystsamfunn ved å sikre lokal verdiskaping, leveranser til mottakene og økonomisk aktivitet i kystnære områder. Dersom de presses ut som følge av manglende regulering, vil det ikke bare gå hardt ut over fiskerne selv, men også svekke både rekrutteringen til fiskeryrket og det økonomiske grunnlaget for kystsamfunnene.

I tillegg til å sikre en mer rettferdig fordeling mellom flåtegruppene, vil ukeskvoter bidra til jevnere uttak og begrenset tilførsel til markedet. Dermed kan en større andel av fangsten kunne selges innlands til gode priser, samtidig som at eksportprisene kan holde seg stabile på et høyt nivå.

Les hele brevet her.

Tobias forteller at han er takknemlig for bistanden som hjalp han ut av en vanskelig situasjon:

"Advokathjelpen jeg fikk gjennom Kystfiskarlaget var kjempebra. Jeg ble tatt fort i mot, saken ble tatt seriøst og det ble jobbet hardt og raskt for å snu vedtaket i tide så jeg fikk fisket kvoten før årets slutt. Jeg vil absolutt anbefale fiskerne å melde seg inn i Kystfiskarlaget - for min del var medlemskapet gull verdt når jeg havnet i denne situasjonen, som ellers hadde endt med konkurs."

Les mer om juridisk bistand gjennom Kystfiskarlaget her. 

Vi er sterkt uenige i dagens kvotefordeling mellom gruppene ettersom denne fordelingen rammer kystflåten urimelig hardt. Kystfiskarlaget mener det er særs uheldig at den minste flåten nå blir skadelidende ettersom det er større fartøygrupper som i all hovedsak står for det økte uttaket av brosme. De større fartøygruppene har ytterligere anledning til å fiske brosme på andre tider av året og i andre havområder og vil ikke bli like skadelidende av den innførte stoppen sammenlignet med den minste flåten.

Videre mener Kystfiskarlaget at dagens kvotefordeling mellom hav- og kystflåten ikke har vært gjenstand for en tilstrekkelig høringsprosess blant de berørte partene.Fordelingsnøkkelen som Fiskeridirektoratet og senere Nærings- og fiskeridepartementet besluttet å benytte oppleves som en ren videreføring av forslag fra Norges Fiskarlag, men var aldri sendt ut på høring blant de berørte. Dette mener Norges Kystfiskarlag er svært kritikkverdig all den tid innspillene viser at organisasjonene står svært langt fra hverandre i dette spørsmålet.

Videre har Kystfiskarlaget etterlyst en redegjørelse for det biologiske grunnlaget for disse inngrepene ettersom vi ikke kjenner oss igjen i bekymringene for bestanden av den kystnære brosma. Brosma er ikke en vandrende art slik vi kjenner den, langs kysten er den relativt stasjonær. Når havfiskeflåten øker sitt uttak av brosma stiller vi spørsmålstegn til hvorvidt det er grunnlag for å anse brosma som tas i disse havområdene under samme paraply som den brosma sjarkflåten får i sine fangster.

Bifangstregulering

Tilbakemeldingen fra fiskerne er at selv om det foretas tilpasninger for å redusere brosmefangstene på lina, vil ikke en bifangstbegrensing på 20% være forenelig med lønnsom drift. Det er heller ikke kapasitet til at hele lineflåten i enkelte regioner skal samles på de bankene det er lite brosme. Resultatene er at båtene blir liggende til kai og industrien mottar ikke råstoff. I motsetning til flåten over 28 meter største lengde som kan fiske i andre havområder, har ikke flåten under 15 meter alternative områder å gå til hvor man ikke risikerer å få over den tillatte mengden bifangst av brosme. Kombinert med lavere kvoter på andre arter som torsk og hyse vil prosentandelen av brosme i fangstene automatisk øke, selv om totaluttaket ikke nødvendigvis økes. Kystfiskarlaget mener reguleringen av fisket etter brosme må legge til grunn at brosma inngår som en vesentlig del av kombinasjonsfiske som foregår langs kysten. Ettersom det er en betydelig nedgang i torskekvoten i 2024 vil fisket etter andre arter være livsviktig for å berge et bærekraftig driftsgrunnlag for den minste flåten.

Flåten under 15 meter må ha en regulering som gjør det lønnsomt og mulig både for flåten og industrien å opprettholde aktivitet hele året. En bifangstordning vil ikke være en type regulering som ivaretar dette, særlig fordi man ser at andelen brosme er mye høyere i fjordsystemene enn ute på bankene. 

Økt bearbeiding og helårlig råstofftilgang

Mer helårlig råstofftilgang og fiske etter andre arter enn torsk er uttalte fiskeripolitiske målsetninger. Disse er særlig fremhevet i Bearbeidingsutvalgets rapport «grønn verdiskapning og økt bearbeiding i sjømatindustrien», Meld. St. 7 (2023-2024) «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling» og Meld. St. 10 (2015-2016) «En konkurransekraftig sjømatindustri». Fiskerne og kystsamfunnene ønsker i stor grad å bidra til å oppnå denne målsetningen, men opplever at man blir stilt sjakk matt som følge av motstridende reguleringer. Norges Kystfiskarlag ber om at det tas hensyn til at kystflåten er mindre mobil og mer sårbar for både reguleringer og kvotenedganger. Den minste kystflåten er avhengig av en desentralisert mottaksstruktur og ringvirkningene blir derfor store dersom enkelte fiskekjøpere langs kysten må stenge ned som følge av feilslåtte reguleringer fra myndighetenes side.

Den omsøkte lokaliteten overlapper med viktige fiskefelt for både garn, line, teiner og juksa. Disse brukes av en stor del av den mindre kystflåten i Vadsø, og representerer avgjørende fangstområder for arter som torsk, sei, rognkjeks og kongekrabbe. Særlig vil garn- og linefisket bli sterkt berørt, da det vil være praktisk umulig og økonomisk uforsvarlig å sette redskap rundt eller i nærheten av et oppdrettsanlegg og dets sikringssone. I tillegg ligger lokaliteten tett opptil gyteområder for torsk, lodde og bakkesil, samt i nærheten av elveutløpet til Vestre Jakobselv, som er gyteplass for villaks og sjørøye. Flere bestander i området er allerede i sårbar tilstand, og videre forringelse av gyteområder vil dermed kunne få store økologiske og næringsmessige konsekvenser.

Kystfiskarlaget peker også på mangelfull risikovurdering knyttet til forurensning, særlig fra impregneringsstoffer som brukes på nøtene. Konsekvensene av slik forurensning er ikke redegjort for i hverken søknaden eller i kystsoneplanen. Kystfiskarlaget er særlig bekymret for bruken av Tralopyril, som har manglende nedbrytningsevne, og som Havforskningsinstituttet er kritisk til om bør godkjennes i norsk fiskeoppdrett. Videre vil utslippene fra lokaliteten følge strømforholdene og spres vest mot Vestre Jakobselv og Kariel der det er flere aktive fiskefelt. Utslippene kan også spres østover under rette forhold. Utslippene og påvirkningen fra anlegget vil da være ødeleggende for et langt større område enn hva som er avsatt i eksisterende kystsoneplan.

Kystfiskarlaget mener det vil være uforsvarlig å tillate etablering av oppdrett i dette området før konsekvensene for fiskeriene og økosystemet er grundig utredet. Vi oppfordrer Vadsø kommune til å avvise søknaden og innføre midlertidig forbud mot tiltak til ny kystsoneplan for Varanger er vedtatt.

Les hele høringsuttalelsen her.

Les hele dokumentet her.

Blant tiltakene som vekker bekymring er forslag om store nullfiskeområder og tekniske reguleringer som rammer fartøy under 11 meter spesielt hardt, som i stor grad er avhengige av fiske i områder som nå foreslås stengt. I tillegg står rekefiskere i Oslofjorden og Skagerrak allerede overfor krevende vilkår med lave kvoter, redusert lønnsomhet og en rekke reguleringer fra tidligere.

Derfor foreslår Kystfiskarlaget blant annet en frivillig kondemnerings- og omstillingsordning for fartøy i de aktuelle områdene, som vil gjøre det lettere å omstille seg fra reketrål til teinefiske. Ordningen vil sørge for mer forutsigbarhet og økonomisk støtte til fartøy som er spesialtilpasset reketråling. Videre foreslår vi at bruk av teiner for yrkesfiskere skal tillates i nasjonalparker og foreslåtte verneområder, samt å forbeholde fisket etter flatøsters med teiner for yrkesfiskere.

Kystfiskarlaget anser disse forslagene som en mulighet for fiskerinæringen til å omstille seg slik at vi kan overføre lokalkunnskap til neste generasjon, opprettholde dagens infrastruktur med fiskemottak, og samtidig ivareta miljøet ved å bidra til gjenoppbygging av økosystemet i området.

Krever endringer i kveite- og breiflabb forslag

(Les hele dokumentet her)

Kveitefisket er et svært viktig fiskeri for den minste flåten og fiskeindustrien ettersom deler av fisket foregår i perioder der det ellers er lite aktivitet langs kysten. Muligheten til å kjøpe kveite gjennom sommeren og frem til høstfisket starter gir en jevnere råstofftilgang og dermed mer stabile arbeidsplasser for fiskeindustrien.

Disse forholdene bør veie tungt når nye reguleringer skal vurderes. En fartøykvote på 3 tonn vil i mange tilfeller kun dekke bifangsten for et fartøy i løpet av året. En slik regulering vil således utradere direktefisket etter kveite med de konsekvenser det innebærer for en flåte og industri som allerede er kneblet av stramme reguleringer i flere andre fiskerier.

Kystfiskarlaget mener fartøykvoten må ligge mellom 10 og 20 tonn i 2025 slik at det er rom for både uunngåelig bifangst og et direktefiske på høsten. Videre mener vi det er uheldig å trekke bifangst fra fartøykvoten ettersom bifangstadgangen er ment for å holde fiskeriet i gang gjennom året. Det er et viktig og overordnet fiskeripolitisk prinsipp å stimulere til mer helårlig fiske, ettersom en del bifangst av kveite er uunngåelig i andre fiskeri vil det være et feilsteg å straffe de som fisker utenom hovedsesongene.

Breiflabb

Norges Kystfiskarlag støtter ikke forslagene og vil fraråde Fiskeridirektoratet å innføre et strengt reguleringsregime for breiflabb basert på det vi anser som et svakt kunnskapsgrunnlag rundt bestandsvurderingen. De fremlagte vurderingene baserer seg kun på fangststatistikk samt en referanseflate på 8 fartøy. Det vises videre til uttalelser fra Havforskningsinstituttet om at breiflabbestanden er i god forfatning, noe som samsvarer med fiskernes oppfatning.

Vi ber Fiskeridirektoratet ta hensyn til at det nå innføres innstrammende reguleringer i en rekke fiskerier, herunder torsk, brosme, lange og kveite. Disse nye reguleringene skaper samlet sett et reguleringsregime som er svært utfordrende for mange. Dersom det dokumenteres at breiflabbestanden er i dramatisk dårlig forfatning vil det være naturlig å innføre strammere reguleringer, men slik synes ikke situasjonen per i dag – hverken basert på Havforskningens resultater eller fiskernes erfaringer. Norges Kystfiskarlag mener derfor en regulering av bestanden må avvente til det foreligger klar dokumentasjon på at bestanden nærmer seg underkanten av et føre-var nivå.

Dersom det likevel innføres endringer i fredningstiden for breiflabb foreslår Kystfiskarlaget at denne heller settes fra 1.mars-15.juni ettersom fiskerne erfarer at det fremdeles er rogn i breiflabben frem til denne perioden (rundt 10.-15.juni)

Norges Kystfiskarlag har levert sitt svar til Fiskeridirektoratets høring om regulering av turistfiske. 

Turistfisket har økt langs kysten uten tilstrekkelig regulering og kontroll, noe som skaper bekymring, særlig for kysttorsken. Beslag av fisk ved grensen tyder på høy beskatning og uklare eksportmengder. Derfor er det nødvendig med et bærekraftig forvaltnings- og kontrollregime for næringen, samt et bedre system for ressurskontroll og registrering.

Norges Kystfiskarlag mener det må være et overordnet forvaltningsprinsipp at turistiske i Norge forvaltes som opplevelsesturisme og ikke matauk/mengdefiske. Turister skal få lov å ta del i fisket, men vi mener fisket må rettes mot det man kan spise og forbruke mens man oppholder seg i Norge. Det bør derfor ikke tillates eksport av fisk over grensen. Et slikt forbud vil være et tydelig signal om at mengdefiske ikke er ønskelig, samtidig som det fjerner muligheten for å omgå regelverket ved å påberope utførselskvote på familiemedlemmer, venner eller andre i turfølget. Vi mener derfor at utførselskvoten bør settes til 0.

Selv om utførselsregelverket strammes inn vil det fremdeles være en stor utfordring at hver enkelt turist i prinsippet har lov til å ta opp ubegrensede mengder av fisk. Turister står fritt til å leie båter uavhengig om dette foregår via en turistfiskevirksomhet eller ei. Ved fiske fra båt kan fort en enkeltperson trekke opp 100 kilo fisk på en kort stund. Vi mener derfor det bør vurderes ordninger som setter begrensninger på selve uttaket. Vi tror en god ordning for å begrense overfiske og sløsing med fiskeriressursene kan være å sette en maksimumsgrense for hvor mye hver enkelt turist kan fiske på et opphold eller for en gitt tidsperiode, eventuelt en besittelsesgrense slik Fiskeridirektoratet foreslår.

Norges Kystfiskarlag ønsker å understreke at det er et betydelig behov for økt kontroll og håndhevelse av regelverket som forvalter turistfiskenæringen. Fiskerne erfarer stadige brudd på regelverket, men opplever at kontrollvirksomheten er nærmest fraværende på dette området. Ettersom regulering og kontroll av yrkesfiskeriene strammes inn betydelig som et resultat av nedadgående bestander ser vi ingen grunn til at turistfisket skal unntas denne innsatsen. Kystfiskarlaget er bekymret for omfanget av svart omsetning av fisk fanget via turistfiskebedrifter samt rapporter om at eiere/ansatte i turistfiskebedrifter bistår turister i å omgå regelverket. Av denne grunn må det også foreligge tilstrekkelige sanksjonsmuligheter ovenfor både turister og turistfiskebedrifter.

Les hele høringssvaret HER

Fiskere som benytter faststående redskap er pålagt å rapportere til Kystvakten når redskapet er satt, røktet eller fjernet fra sjøen, i tråd med Høstingsforskriften § 25. Unnlatelse av å rapportere når redskap er tatt opp fører gjerne til at andre fiskere unngår bestemte områder av frykt for å komme i konflikt med redskap som tilsynelatende er i bruk.

Fiskeridirektoratet har også fått rapporter om fiskere som melder inn bruk av redskap før de faktisk drar til havs. Andre regelbrudd inkluderer falske rapporter om at redskap er røktet når fisker ikke faktisk har vært til sjøs.

– Feil, manglende eller mangelfull rapportering ved inn- og utmelding av bruk bryter ikke bare med regelverket, men viser også mangel på hensyn til kollegaene på fiskefeltet. Ved brudd på meldeplikten risikerer fisker å få overtredelsesgebyr, sier Henning Osnes Teigene, leder for seksjon reaksjoner i Fiskeridirektoratet.

Har du spørsmål eller trenger du hjelp til inn-/utmelding?

For hjelp til inn- og utmelding av redskap kan du ta kontakt med fiskeriseseksjonen hos Kystvakta: telefon 07611 (man-fre 08-15) eller e-post kvsentralen@kystvakten.no.
Kontakt BarentsWatch på telefon 90278904 (man-fre 09-16)
Kontakt Fiskeridirektoratet og Norsk FMC (Fisheries Monitoring Center) via beredskapstelefon 55 23 83 36 eller e-post fmc@fiskeridir.no.
 

Spørsmål knyttet til koblingen mellom BarentsWatch og kartplottere:

Olex – veiledning på nett, telefon 73 54 61 99 og e-post olex@olex.no.

SailorsMate – telefon 97 52 56 08 og e-post haavard.holm@sailorsmate.com.

MaxSea TimeZero (Furuno Norge) – veiledning på nett, telefon 70 10 29 50 og e-post furuno@furuno.no.

Regjeringen har lyttet

Norges Fiskarlag og Sjømat Norge gikk tidligere i høst ut med sitt ønske om et kvotesamarbeid der man samler kvotesettet fra to båter på én i en begrenset periode på to til tre år. Norges Kystfiskarlag, sammen med blant annet Sjømannsforbundet og Pelagisk Forening, frarådet på det sterkeste å innføre ordningen. Vi er nå glade for at fiskeriministeren har lyttet til våre frarådninger og valgt å ikke gå videre med forslaget.

Kystfiskarlaget fryktet at den foreslåtte samfiskeordningen ville få ødeleggende konsekvenser for industri og mannskap. Ordningen la opp til at rederier potensielt kan halvere mannskapsbesetningen over natten, evt halvere lønningene. Industrien vil kunne oppleve en sentralisering av råstoffleveringene som vil være gjøre det umulig å overleve. Da hjelper det ikke at ordningen er midlertidig - hverken mannskap eller mottak vil stå og vente på å muligens få komme tilbake om 3 år. Videre har norsk fiskerinæring smertelige erfaringer med midlertidige ordninger – argumentene om hvorfor disse må gjøres permanente for å sikre levebrødet dukker fort opp.

Forslaget la opp til drastiske endringer i flåtestrukturen og rokket ved sentrale fiskeripolitiske prinsipper som nylig har blitt forankret gjennom kvotemeldingen etter en lang prosess – å foreta en total omrokkering av disse prinsippene; herunder kvotetak, struktureringsgrad, flåtesammensetning og bruk av samfiskeordninger i en hasteprosess under to måneder før oppstart kunne ikke Kystfiskarlaget forsvare.

Den uklare rettstilstanden knyttet til tolkningen av forskrift om omregningsfaktor medfører likevel at ileggelse av straff kan være i strid med legalitetsprinsippet som følger av Grunnlovens §§ 96 og 113, straffeloven § 14 og EMK art. 7. Legalitetsprinsippet medfører et krav om klarhet og forutberegnelighet i regelverket som gjør allmennheten i stand til å forutse sin rettssituasjon.
Som følge av den uklare rettstilstanden på vedtakstidspunktet vurderes at de aktuelle vedtakene om overtredelsesgebyr bør omgjøres.
Norges Kystfiskarlag ønsker å få vurdert i hvor stor grad våre medlemmer er ilagt bøter eller overtredelsesgebyr og/eller har måtte tåle inndragning i sak som omhandlet bruk av direktoratets omregningsfaktor, herunder om det er mulig å begjære omgjøring slike saker.
Vi anmoder om en tilbakemelding fra medlemmene fra de som dette gjelder, herunder at de vedtak, forelegg eller dommer dette gjelder, sendes over til vår samarbeidspartner Advokatfirmaet Østgård DA ved advokat Iiris Kosonen, på e-post iek@ostgard.no.
Arbeidet med dette dekkes inntil videre av Norges Kystfiskarlag

Rapporten mangler blant annet oversikt over fiskernes erfaringer med bruken av systemet, samt informasjon om omfanget av feilestimeringer.
Kystfiskarlaget mener den største utfordringen med fangstrapportering ligger i risikoen for å bli bøtelagt dersom du estimerer fangstkvantumet feil. Kystfiskarlaget har tidligere påpekt en rekke faktorer som gjør det utfordrende å taksere fangsten og som det ikke rimelig kan forventes at fisker skal ta høyde for i estimeringen.
Kystfiskarlaget mener myndighetene umulig kan ta stilling til hvor godt fangstrapporteringen har fungert uten at det foreligger data eller annen oversikt over omfanget av feilestimeringer og størrelsen på disse.
Vi anser at konsekvensene for fiskerne her er såpass betydelige at det ikke vil være forsvarlig av myndighetene å gå videre med en ytterligere utvidelse av ERS forskriften til flere fartøy før man har foretatt en grundigere vurdering

Les hele artikklen her

Norges Kystfiskarlags landsstyre 2024-2026 består av:
Leder: Tom Vegar Kiil, Rotsund
Nestleder: Petter Borgvatn Myklebust, Ramberg
Nestleder: Alice Roseth Helleberg, Ræge
Styremedlem: Stian Tobiassen, Narvik
Styremedlem: Even Hauge, Skodje
Styremedlem: Linn Mørch Lyder, Dyfjord
Styremedlem: Inger Merete Rolfsdatter, Gamvik
Styremedlem: Bjørn Jensen, Reine
Styremedlem: Tommy Pettersen, Kvalsund
Varamedlem: Ole Lie, Fredvang
Varamedlem: Janicke Knoph, Rypefjord
Varamedlem: Sigve Larsen, Rypefjord
Varamedlem: Arne Pedersen, Vestre-Jakobselv
Varamedlem: Daniel Nikolaisen, Svolvær
Varamedlem: Aili Johansen, Varangerbotn
Varamedlem: Jon Arild Sande, Bølandet

Advokatfirmaet Østgård DA er et advokatfirma som bistår med både rådgivning og prosess innen blant annet de regulatoriske og strafferettslige reglene innen fiskeri, i tillegg til å yte forretningsjuridisk og privatrettslig bistand innen alle relevante områder, foruten skatt og avgift til både privat og offentlig sektor.
Målet med avtalen er å tilrettelegge for at Norges Kystfiskarlag sine medlemmer får effektiv og rask tilgang til kompetent advokatbistand på gunstige vilkår.
Leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil, sier han er svært fornøyd med å ha landet avtalen med Østgård:
- Dette har lenge vært etterspurt av våre medlemmer, samt fiskere som er uorganisert eller organisert andre steder og som ønsker å melde seg inn i Kystfiskarlaget men er avhengig av en advokatforsikring. Dette er en stor styrke for organisasjonen og vi håper flere nå ser fordelene av å være organisert. Blant annet med tanke på innføringen av ERS i flåtegruppene under 15 meter forventer vi en økning i henvendelser som angår juridisk bistand. Vi er nå mye bedre rustet til å bistå medlemmene våre i møte denne utviklingen.
Avtalen gjelder blant annet juridisk bistand til klager på avslag på søknader til Fiskeridirektoratet eller Sjøfartsdirektoratet som Kystfiskarlaget mener er feilaktig, klagesaker mot Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet fra mottak av forhåndsvarsel til klagesaken er avsluttet, inklusive eventuell klage til Sivilombudsmannen for forvaltningen.
For andre saker enn dette tilbys medlemmene av Norges Kystfiskarlag en rabatt på 20% i den til enhver tid gjeldende timepris.

I en artikkel i Fiskeribladet denne uken uttaler  hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Lerøy Havfisk, Helge Morten Steffenakk, at  Kystfiskarlagets styreleder mangler respekt for sine yrkeskolleger:

Selv jobber Steffenakk på Lerøy-tråleren «Kongsfjord». Han regner med å få inntekten sin redusert de kommende årene. Både på grunn av kvotenedgang på torsk og hyse, men også på grunn av omfordelinga av kvoter som foreslås i kvotemeldinga.  

Bakgrunnen for diskusjonene som nå går, er regjeringas forslag om at åpen gruppes torskekvote skal hentes «fra toppen» av kvoteregnskapet.

Dette innebærer at trålflåten må avgi torsk for å være med på «finansieringa» av denne. Til nå er det konvensjonell flåte som har tatt hele «regninga» alene.

Regjeringa begrunner forslaget med at åpen gruppe er en svært viktig rekrutteringsarena, som alle fartøygrupper skal bidra med kvoter til.

Avviser kritikken
Kystfiskarlagets styreleder, Tom Vegar Kiil, tar kritikken fra Steffenakk med knusende ro. At han ikke har respekt for ansatte i havfiskeflåten, avviser han.

– Men det kan være greit å ta innover seg at en ansatt i trålflåten i gjennomsnitt tjener tre ganger så mye som en fisker i flåten under 11 meter. Det viser myndighetenes egne tall. LO er vanligvis opptatt av lik lønn for likt arbeid, og at forskjeller i samfunnet skal utjevnes, men tydeligvis ikke på dette området, sier Kiil.

At det smerter å gå ned i lønn, har han forståelse for.

– Men slik er det for alle i perioder. Hvordan kvotene utvikler seg og prisene på fisken blir, det vet vi aldri. Det er en del av det å være fisker. At de i åpen gruppe nå får halvert sine inntekter på grunn av kvotenedgang, er det ingen andre enn oss som synes er ugreit, sier Kiil.

Han viser til at havfiskeflåten nå legger bak seg svært gode år.

– Etter at trålstigen ble skrotet har de også fått mer på bekostning av kystflåten enn de ellers ville fått. Så lenge det er til deres gunst, er de stille, sier Kiil.

Han forklarer at uttrykket om å «hyle for en bøtte sild» stammer fra reguleringsmøtet.

– Uansett hvor små eller store kvantum som omfordeles fra de store til de små, så blir det hyling og skriking. Når det er de minste så rammes, er det få som bryr seg, avslutter Kiil.

Norges Kystfiskarlag viser til svar fra Fiskeridirektoratet på vår henvendelse sendt 22.08.2023 om behov for snarlige justeringer i reguleringen av fisket etter brosme i inneværende år. Fiskeridirektoratet avviser våre bekymringer rundt konsekvensene av stoppen i direktefisket samt fiskernes tilbakemeldinger om at en bifangstprosent på 25% på dagsbasis vil være umulig å etterleve.

Norges Kystfiskarlag mener det er forunderlig at Fiskeridirektoratet avviser fiskernes og fiskekjøpernes varsler uten å kunne vise til en videre begrunnelse for dette utover at de sitter på andre opplysninger. Disse vil Kystfiskarlaget gjerne fremlegges.

Leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil, sier tilbakemeldingen fra Fiskeridirektoratet er frustrerende:

- Jeg vet ikke hva slags opplysninger Fiskeridirektoratet mener motbeviser det fagfolkene på dekk og i industrien nå faktisk opplever som følge av brosmestoppen. Realiteten er jo at en haug med båter, meg selv inkludert, nå lar være å drive et bunnlinefiske ut året fordi man vet at det blir umulig å holde seg innenfor dagens bifangstprosent. Det går nødvendigvis utover industriens tilgang på råstoff og mulighet til å drive helårig. Umiddelbart etter stoppen fikk jeg tilbakemelding fra en fiskekjøper som har måttet sende 5 arbeidere hjem som direkte konsekvens av brosmestoppen.

- Enkelte plasser vil du risikere å få store mengder brosme i fangstene, men det er også vanskelig å forutsi hvor og når du får disse opphopningene på lina. Når avregningen da er på dagsbasis er risikoen desto større for store inndragninger hvis man er uheldig. Det skal også nevnes at det er dårlig tilgjengelighet av hyse flere plasser, samt at tillatt mengde torskefangst i ferskfiskordningen er redusert, så prosentandelen av brosme i fangstene vil automatisk øke, selv om totaluttaket ikke nødvendigvis økes.

Når det gjelder konsekvensene for flåten og industrien får Kiil støtte fra flere aktører.

Bengt Gøran Pedersen ved Oldervik fiskeindustri sier konsekvensene for dem er tydelige:

- Vi har allerede måtte sende hjem flere arbeidere som en direkte konsekvens av stoppen.

Brosme er en viktig art i vår produksjon, så for oss er situasjonen nå veldig vanskelig. Det har vært mye brosme i havet her, så fiskerne har ikke sjans til å holde seg innenfor 25% uten å risikere store inndragninger. Enkelte av de som har prøvd seg på noen linesettinger har vært oppe i over 60% brosme i fangstene. Da sier det jo seg selv at det ikke nytter.

For fiskerne blir dette også en selvforsterkende effekt. Begrensningene i fisket påvirker også prisen:

- Produksjonen av brosmefilet, og bygging av dette markedet, har gjort at vi har kunnet betale en bedre pris. Når vi må avvikle filetproduksjonen på grunn av råstoffmangel, og dermed mister markedet, gjør det at vi ikke lengre kan betale like godt for brosma. Det slår direkte tilbake på fiskeren, sier Pedersen.

Kiil viser til at det brygger seg opp en tydelig frustrasjon blant fiskerne når den minste flåten nok en gang må lide som følge av feilslåtte reguleringer:

- Reguleringen fremstår totalt feilslått og som ren gjetning, men fiskerne må ta regninga. Brosmefisket er regulert for første gang i år, og kvoterådet synes basert på et løst gjennomsnitt av de siste års totaluttak. Havfiskeflåten har økt sitt uttak i norsk sone betydelig mer enn den minste lineflåten. Men havfiskeflåten har tross alt den fordelen at de kan gå i utenlandsk sone å ta brosma, som vi alle for øvrig har betalt for med torskekvoter.

Kystfiskarlaget ønsker også at det biologiske grunnlaget for disse inngrepene redegjøres for ettersom vi ikke kjenner oss igjen i bekymringene for bestanden av den kystnære brosma. Brosma er ikke en vandrende art slik vi kjenner den, langs kysten er den relativt stasjonær. Når havfiskeflåten øker sitt uttak av brosma stiller vi spørsmålstegn til hvorvidt det er grunnlag for å anse brosma som tas i disse havområdene under samme paraply som den brosma sjarkflåten får i sine fangster.

Kystflåten leverer stort sett brosma fersk til produksjon i industrien. Kystfiskarlaget mener årets situasjon for brosme-fisket må unngås neste år, særlig fordi det også rammer fisket etter andre arter:

Industrien har et skrikende behov for mer ferskt råstoff, noe kystflåten bidrar med. Nedgang i kvotene på flere nøkkelarter vil redusere denne råstofftilgangen. Derfor krever Kystfiskarlaget at kvoten til brosme og lange nord for 62°N fordeles med 60% til kystflåten og 40% til havfiskeflåten (over 28 meter største lengde) i 2024. Da sikrer vi at kystflåten kan fortsette å bidra med ferskt råstoff til industrien – både vinter, vår, sommer og høst.

Norges Kystfiskarlag viser til innføringen av nye krav til sporing- og rapportering for fiskefartøy under 15 meter og den påfølgende risikoen for en økning i antall administrative gebyr og inndragninger fra Fiskeridirektoratet i denne flåten. Norges Kystfiskarlags landsstyre har engasjert seg i spørsmålet om fiskerens rettsikkerhet i dette strafferegimet, hvilket også har vært en del av bakgrunnen for heisingen av piratflagg på mange fiskefartøy de siste månedene. 

Havressurslovens § 54 regulerer adgangen til å foreta administrativ inndragning av fangst. Bestemmelsen lyder som følger: 

"Fangst eller verdien av fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her, eller deltakerloven, tilfell vedkomande salslag, eller staten dersom fangsten ikkje fell inn under omsetningsretten til salslaget. Dette gjeld utan omsyn til om tilhøvet medfører straffansvar".

Etter en høring fra Fiskeridirektoratet i 2021 (Høring om forslag til endring av havressurslovens § 54 om administrativ inndragning) ble det innført en hjemmel i § 54 andre ledd for å regulere nærmere i forskrift hvilke overtredelser som skal rammes av administrativ inndragning av fangst og hvilke overtredelser som skal unntas – og erstattes med alternative reaksjoner som veiledning og overtredelsesgebyr: 

"Departementet kan gje forskrift om 

a. handsaminga av saker etter første ledd 

b. kva for føresegner som er omfatta av første ledd 

c. korleis verdien av fangst etter første ledd skal fastsetjast 

d. om det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring av fangst etter første ledd 2 

e. kva salslaga kan bruke midlar som nemnt i første ledd til 

f. at brot på enkelte føresegner etter første ledd likevel ikkje skal medføre inndraging av fangst. 

Endeleg vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, og verdien av fangsten kan krevjast inn ved motrekning i fangstoppgjer. Departementet kan gje forskrift om mellombels tilbakehald av fangstverdi". 

Et av Kystfiskarlagets viktigste ankepunkt i saken om rettsikkerhet er at Fiskeridirektoratet opererer som både lovgivende og utøvende myndighet innenfor fiskeriregelverket. Dette blir særs problematisk ettersom f.eks. overtredelsesgebyr ikke politianmeldes – dvs. at fiskeren ikke kan benytte seg av muligheten til å nekte å motta et overtredelsesgebyr i favør av en politianmeldelse med påfølgende ekstern etterforskning. Dersom fiskeren ønsker å ta en sak videre etter klageinstansen til Fiskeridirektoratet må hen stevne staten for å få mulighet til å prøve saken for en ekstern domstol. Dette innebærer naturligvis en uforholdsmessig stor økonomisk risiko for mindre rederier. 

 Videre har det vært diskutert i en del fiskerimedier hvordan fiskeren straffes for feil på landanleggene ved taksering av fangst. 

Justervesenet hadde i fjor vinter en kontroll på 30 fiskemottak i Nord-Norge der det ble avdekket en rekke feil, herunder feil på vekter, veiefeil og feil bruk av måleutstyr. Slike feil avdekkes kun ved tilfeldig kontroll, men med den konsekvens at fiskeren risikerer å bli bøtelagt for uriktig innmelding av fangst, selv om det er hos mottaket feilen ligger. 

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag vedtok på bakgrunn av overnevnte følgende i landsstyremøte 10. og 11. mai 2023: 

Norges Kystfiskarlag ber regjeringen og stortinget sikre fiskerens rettsvern i arbeidet mot fiskerikriminalitet: 

- Domstolene, ikke embetsverket, skal definere hva som er straffbare overtredelser i fiskeriene, samt straffenivå. 

• Ved enkeltvedtak som fattes av Fiskeridirektoratet, herunder straffereaksjoner, må det tilbys en alternativ prosess der fisker kan nekte å vedta straffereaksjonen for så å få behandlet saken av politi og/eller domstol uten å måtte ta ut stevning mot staten. 
•  

NORGES KYSTFISKARLAG 

Hanna Arctander - daglig leder