Ber om gjennomgang i regelverk om utilsiktet fangst

Norges Kystfiskarlag har bedt Nærings- og Fiskeridepartementet om full gjennomgang og
nødvendig innstramming av regelverket som regulerer praksis rundt fangst som er høstet i
strid med loven.

Bakgrunnen for dette er en rekke henvendelser laget har mottatt i løpet av den siste tiden, om
at det til tider pågår en intensiv fiskeriaktivitet gjennom denne ordningen, som tvilsomt kan
sies å være i tråd med lovbestemmelsens intensjon. Meldinger som vi har fått kan tyde på at
ordningen misbrukes systematisk på en måte som bidrar til et overfiske på kystflåtens
gruppekvote og undergraver ressurskontrollen.

Regelverket omfattes avDeltakerlovens § 27 (administrativ inndragning av fangst), og
Havressurslovens § 54 (fangst som er hausta eller levert i strid med lova). Begrunnelsen for
administrativ inndragning er å sørge for at fiskere ikke skal oppnå fordeler og uberettiget
berikelse på bekostning av andre fiskere som høster i tråd med regelverket og konsesjoner.
Fangst hvor deler av fangsten er utilsiktet blir omsatt på normal måte ved landing, og vedtak
om inndragning blir gjort i ettertid. Salgslagene inndrar med andre ord ikke selve fangsten,
men verdien av denne. Ved inndragning gis fisker et vederlag på 20 % av fangstverdi for
omkostninger ved ilandføring dersom merfangsten eller den ulovlige fangsten ikke var
tilsiktet. Resterende 80 % tilfaller det aktuelle salgslag. Det leverte kvantum blir så solgt av
fiskekjøper.

Norges Kystfiskarlag stiller spørsmålstegn ved hvorvidt gjeldende praksis er i tråd med lovens
begrunnelse, og ber nærings- og fiskeridepartementet om å undersøke omfanget av
fiskeriaktiviteten som pågår under denne ordningen nærmere. Videre ber vi om at man gjør
nødvendige endringer som tetter igjen de åpenbare hull i regelverket som i dag kan være kilde
for misbruk.

I den sammenheng ønsker vi å påpeke følgende svakheter i regelverket som vi mener må føre
til umiddelbare innskjerpinginger:

-Lovverket legger ingen begrensninger på fiskeriaktiviteten, da denne gjelder per tur.
Reguleringen legger heller ingen begrensninger på fangststed, som i praksis innebærer
at fisker kan bruke samme fiskefelt over tid, og likevel hevde at fangsten er utilsiktet.

-I tilfeller hvor fiskere eier fiskebruk, som etter hvert har blitt mer utbredt, vil
ordningen i sin natur kunne være gjenstand for misbruk. Dette fordi samme aktør har
ansvaret for fangst, prissetting og omsetning av fiskeråstoffet. Man kan ikke utelukke
at manipulering av denne prosessen forekommer. Ved tilfeller av slike vertikaldelte
eierskapsstrukturer er det rimelig at inntektene ved omsetning av fangsten tilfaller
fellesskapet, og ikke den enkelte fiskekjøper. Dette fordi fiskekjøper da vil ha
åpenbare fordeler ved denne fiskeriaktiviteten som er i strid med ordningens intensjon.

Fiskeridirektoratet sier nei til egen bifangstordning i åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag beklager at Fiskeridirektoratet ikke vil imøtekomme vår anmodning om egen midlertidig bifangstordning for torsk i åpen gruppe i 2018. En slik ordning hadde stimulert til helårig fiskeriaktivitet og bidratt til fiske etter andre fiskeslag enn bare torsk.

I brev til Fiskeridirektoratet 10. januar har vi påpekt utfordringene til den praktiske gjennomføringen av fisket i perioden som foreligger mellom dato for stopp på maksimalkvotene, frem til dato for oppstart av ferskfiskordningen. Oppstart av ferskfiskordningen er 7. mai i 2018. Norges Kystfiskarlag vil ikke forskuttere en eventuell stopp i maksimalkvotene, men registrerer at det de to siste årene har dreid seg om perioder på henholdsvis 3-4 uker mellom stopp i maksimalkvoter og oppstart av ferskfiskordning. Fiskere i åpen gruppe blir i denne perioden tvunget til stillstand i fisket i en periode av året hvor tilgjengeligheten på mange fiskeslag er god. Norges Kystfiskarlag mener det er uheldig, spesielt ut i fra et ønske om at fiskere skal drive helårig aktivitet og fiske på andre arter enn bare torsk. Fiskeridirektoratet viser i sitt svar til at det er usikkert om og når fisket på maksimalkvotene i åpen gruppe eventuelt vil bli stanset, og at det derfor er vanskelig å vurdere omfanget av en slik ordning. 

Uønsket og unødvendig stillstand i fisket

I 2016 gjaldt dette perioden 5. april frem til 1. mai, og i 2017 perioden 1. april frem til 30. april. I dette tidsrommet er det for mange fiskere i åpen gruppe helt umulig å drive et rasjonelt fiske, da det ikke tillates bifangst av torsk etter at fisket på maksimalkvotene er stoppet. Norges Kystfiskarlag ønsker å påpeke denne problematikken overfor Fiskeridirektoratet, og vi håper at en slik stillstand i fisket for denne gruppen av fiskere kan unngås inneværende år, ved at det tillates enmidlertidigbifangstordning for påpekte periode.

I vår henvendelse ba vi om at Fiskeridirektoratet innfører en bifangstordning på 10 - 20 % på torsk for de fartøy som ikke har nådd maksimalkvoteandelen sin innen dato for når fisket på maksimalkvotene stoppes. Dette for å legge til rette for at flest mulig kan drive et
fiske som stimulerer både helårig drift, samt fangst på andre arter enn bare torsk. Slik reguleringen legger opp til i dag, vil det for mange fiskere innebære stillstand i fiskeriaktiviteten på en tid av året hvor tilgjengeligheten er god for flere fiskeslag.

Fiskeridirektoratet: Bifangstordning vil undergrave intensjonen med ferskfiskordningen

Videre vises det i svaret til at "en egen bifangstordning for torsk i perioden før ferskfiskordningen tar til som skal avregnes ferskfiskordningen, ikke vil bidra til intensjonen bak ferskfiskordningen, som er å stimulere til ferske fangster av torsk og annen hvitfisk utenfor hovedsesongen for torsk. En bifangstordning vil derfor nødvendiggjøre at det avsettes ytterligere kvantum fra åpen gruppes gruppekvote på torsk". Ettersom Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte maksimalkvoter for åpen gruppe i 2018 høyere enn hva Fiskeridirektoratet anbefalte, ser ikke Fiskeridirektoratet at de kan imøtekomme Norges Kystfiskarlag sitt krav om egen bifangstordning. De sier avslutningsvis at dersom man ønsker å utsette en eventuell stopp i fisket på maksimalkvotene, kan det vurderes å ta ned noe av overreguleringen.

Foreslår endring av vilkårene for deltakelse i ferskfiskordning for fartøy med både konvensjonell sei og seinotkvote

Norges Kystfiskarlag avholdte arbeidsutvalgsmøte 16. desember 2019, og i den forbindelse ble følgende vedtak gjort i sak 13.2, vedrørende fartøy med både konvensjonell sei og seinot (over 13 meter):

«Norges Kystfiskarlag ber om at notsei som fiskes, uavhengig av redskap, ikke skal medregnes i ferskfiskordningen. Fartøy som ønsker å delta i ferskfiskordningen må ha tilgjengelig kvote av konvensjonell sei for deltakelse i seifiske med ferskfiskordningen torsk. Dette for å gi bedre vilkår for den tradisjonelle konvensjonelle seiflåten».

Det vises i den forbindelse til at fartøy med både konvensjonell sei og seinot (over 13m som benytter seg av redskapsfleks) raskt fisker sin maksimalkvote på konvensjonell sei slik at de mindre fartøyene kun får garantert kvantum eller mye lavere overregulering. Deretter gjemmer de en del av seinotkvoten som de fisker med snurrevad for å delta i ferskfiskordninga.

For å begrense utfordringene for de som kun har garantert kvote konvensjonell, bør ferskfiskordningen innrettes slik at seinotkvoten ikke kan brukes til å utløse ferskfiskbonus. Fisket må med andre ord reguleres slik at man ikke får delta i ferskfiskordningen med seinotkvote, men må gjemme konvensjonell sei til dette formålet. Det vil senke presset på konvensjonell sei og sikre mer rettferdige konkurransevilkår på tvers av redskapsgruppene. De fartøyene som benytter redskapsfleksibilitet har full anledning til å fiske notsei med snurrevad tidlig på året, men arbeidsutvalget erfarer at det praktiseres i liten grad gjennom dagens ordning.

Spørsmål om ferskfiskordningen

Fiskeridirektoratet får for tiden mange henvendelser angående ferskfiskordningen og om en stopp er nært forstående.

I den sammenheng presiseres det at Fiskeridirektoratet er i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet og næring om en eventuell stopp av ferskfiskordningen, som vil medføre at det kan skje en endring i tillatt tillegg på ukesbasis.

Det vil bli lagt ut informasjon når en beslutning er tatt. Det vises for øvrig til ukesstatistikken på våre nettsider for de som lurer på gjenstående kvantum på ferskfiskordningen.

Spørsmål om videreføring av ferskfiskordningen 2019

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 14.11 gjort følgende vedtak om ferskfiskordningen, som er sendt Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet:

Ved utgangen av uke 45 gjenstår det 895 tonn av ferskfiskordninga i lukket gruppe og 597 tonn i åpen gruppe.

Norges Kystfiskarlag mener ferskfiskordningen i lukket gruppe må stoppe når kvantum i ordninga er oppfisket, dersom det ikke er mulig å ta kvantum fra trålerne som kan gå til dekning av et eventuelt overfiske som følge av at ordningen får fortsette.

Ettersom ferskfiskordningen for åpen gruppe er en egen avsetning, forutsetter Norges Kystfiskarlag at ordningen får fortsette inntil denne er oppfisket. Dette til tross for at det over de siste årene har vært praktisert en felles stoppdato for samtlige fartøy som har benyttet seg av ordningen.

Tilrår at ferskfiskordningen fortsetter ut 2020

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 19. oktober behandlet spørsmål om ferskfiskordningen og videre utvikling ut 2020:

Norges Kystfiskarlag støtter en forvaltning som stimulerer til mest mulig helårig fiskeriaktivitet. Ferskfiskordningen er et virkemiddel som bidrar til ferske leveranser av råstoff til landindustrien i ellers rolige perioder av andre halvår, og som stimulerer til økt uttak av andre fiskearter enn torsk.

For at ordningen skal kunne forlenges mener Norges Kystfiskarlag at det er fornuftig at resterende kvote for bonus på levendelagring i 2020 overføres til ferskfiskordningen. Ferskfiskprosenten bør holdes innenfor en grense på 20 -25 prosent, og ikke overstige 30.

Ved et eventuelt overfiske av ordningen ut over dette mener Kystfiskarlaget det er mulig å forskuttere fra toppen av neste års totalkvote for torsk. Dette da kystflåten er med på å utføre et viktig samfunnsoppdrag for å sikre leveranser av etterspurt råstoff til landindustrien.

Norges Kystfiskarlag gjentar at det må stilles vesentlige kvalitetskrav til fisken som leveres gjennom ordningen. Fisk av redusert kvalitet må ikke kunne brukes som grunnlag for ferskfiskbonus. For kommende års regulering bør oppstartsdato være på et senere tidspunkt for å sikre intensjonen med ordningen. Ferskfiskordningen må dessuten fordeles særskilt etter lengdegruppene i Finnmarksmodellen, slik at den ene lengdegruppen ikke risikerer å stå uten kvantum fordi en annen lengdegruppe har hatt bedre tilgjengelighet og fisket opp kvotebonusen.

I lys av HIs vurdering av status og forslag til forvaltningstiltak og ny gjenoppbygningsplan for kysttorsk nord for 62 grader N, anbefales det å redusere kystfisket om høsten. For at ferskfiskordningen skal kunne fortsette er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning av at fiskepresset bør reduseres innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Dette kan blant annet gjøres gjennom å regulere type og mengde redskap ut ifra fartøyenes fangsteffektivitet og størrelse.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.