Ber om gjennomgang i regelverk om utilsiktet fangst

Norges Kystfiskarlag har bedt Nærings- og Fiskeridepartementet om full gjennomgang og
nødvendig innstramming av regelverket som regulerer praksis rundt fangst som er høstet i
strid med loven.

Bakgrunnen for dette er en rekke henvendelser laget har mottatt i løpet av den siste tiden, om
at det til tider pågår en intensiv fiskeriaktivitet gjennom denne ordningen, som tvilsomt kan
sies å være i tråd med lovbestemmelsens intensjon. Meldinger som vi har fått kan tyde på at
ordningen misbrukes systematisk på en måte som bidrar til et overfiske på kystflåtens
gruppekvote og undergraver ressurskontrollen.

Regelverket omfattes avDeltakerlovens § 27 (administrativ inndragning av fangst), og
Havressurslovens § 54 (fangst som er hausta eller levert i strid med lova). Begrunnelsen for
administrativ inndragning er å sørge for at fiskere ikke skal oppnå fordeler og uberettiget
berikelse på bekostning av andre fiskere som høster i tråd med regelverket og konsesjoner.
Fangst hvor deler av fangsten er utilsiktet blir omsatt på normal måte ved landing, og vedtak
om inndragning blir gjort i ettertid. Salgslagene inndrar med andre ord ikke selve fangsten,
men verdien av denne. Ved inndragning gis fisker et vederlag på 20 % av fangstverdi for
omkostninger ved ilandføring dersom merfangsten eller den ulovlige fangsten ikke var
tilsiktet. Resterende 80 % tilfaller det aktuelle salgslag. Det leverte kvantum blir så solgt av
fiskekjøper.

Norges Kystfiskarlag stiller spørsmålstegn ved hvorvidt gjeldende praksis er i tråd med lovens
begrunnelse, og ber nærings- og fiskeridepartementet om å undersøke omfanget av
fiskeriaktiviteten som pågår under denne ordningen nærmere. Videre ber vi om at man gjør
nødvendige endringer som tetter igjen de åpenbare hull i regelverket som i dag kan være kilde
for misbruk.

I den sammenheng ønsker vi å påpeke følgende svakheter i regelverket som vi mener må føre
til umiddelbare innskjerpinginger:

-Lovverket legger ingen begrensninger på fiskeriaktiviteten, da denne gjelder per tur.
Reguleringen legger heller ingen begrensninger på fangststed, som i praksis innebærer
at fisker kan bruke samme fiskefelt over tid, og likevel hevde at fangsten er utilsiktet.

-I tilfeller hvor fiskere eier fiskebruk, som etter hvert har blitt mer utbredt, vil
ordningen i sin natur kunne være gjenstand for misbruk. Dette fordi samme aktør har
ansvaret for fangst, prissetting og omsetning av fiskeråstoffet. Man kan ikke utelukke
at manipulering av denne prosessen forekommer. Ved tilfeller av slike vertikaldelte
eierskapsstrukturer er det rimelig at inntektene ved omsetning av fangsten tilfaller
fellesskapet, og ikke den enkelte fiskekjøper. Dette fordi fiskekjøper da vil ha
åpenbare fordeler ved denne fiskeriaktiviteten som er i strid med ordningens intensjon.

Bygg fiskeriforvaltning som gir sysselsetting

Dersom fiskeriforvaltningen i større grad hadde basert seg på nærhets- og avhengighetsprinsippet, hvor ressursfordelingen ble betraktet i et regionalt og lokalt perspektiv, hadde grunnlaget for sysselsetting og bosetting langs kysten kunne vært sikret i langt større grad og i overenstemmelse med fiskerilovgivningens intensjon.

Selv om formålet med Havressursloven er å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene som medvirker til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, stiller en tilsynelatende stadig større del av befolkningen langs kysten spørsmålstegn ved oppfølgingen av loven, da det ikke skjer i praksis. Gjennom flere år og gjennom skiftende regjeringer har det blitt ført en politikk som i flere tilfeller har ført til det motsatte. Det mangler ikke på kritiske røster langs kysten som tar dette opp til stadighet. Vi har blant annet sett det gjennom Kystopprøret i Vardø, vi hører fiskekjøpere som uttrykker bekymring over den store andelen frossenfisk som landes, uten å bidra til nevneverdige arbeidsplasser i norske kystkommuner. Ordførere ser at fiskerettigheter går ut av kommunene til tross for at det finnes rike fiskeressurser i havet utfor stuedøren og nok av villige rekrutter som ønsker å etablere seg som fiskere i disse kommunene. Likevel møtes kystbefolkningens bekymringsmeldinger med skuldertrekk fra myndighetshold. Vår tidligere fiskeriminister kalte sågar de samme røstene for «mørke motkrefter» som svekket næringens omdømme som hindret nødvendig investering og satsing.

Ordfører i Røst, Tor Arne Andreassen stilte et svært betimelig spørsmål i Fiskeribladet for kort tid siden, hvor han forteller hvordan øysamfunnet på Røst rammes av en urettferdig og feilslått fiskeripolitikk. Videre spør Andreassen om det ikke er rimelig at fiskeressursene som hvert år hentes opp innenfor kommunegrensa i havet utfor Røst skal komme kommunen til gode? Svaret er selvsagt ja. Tørrfiskprodusentene på øya kom i vinter med et lignende hjertesukk hvor man ba om en egen «tørrfiskbonus» for å markere behovet for å sikre råstoffleveranser som kan gi øyas tørrfiskprodusenter forutsigbare rammebetingelser for fortsatt drift og produksjon av det helt unike kvalitetsproduktet Tørrfisk fra Lofoten, som Røst er en viktig leverandør av.

Røst representerer dessverre et «utmerket» eksempel på de utfordringene veldig mange av dagens kystsamfunn opplever. Landets fiskerimyndigheter bør derfor stille seg spørsmålet hvorvidt strukturen i dagens fiskeriforvaltning i tilstrekkelig grad er i overenstemmelse med kystbefolkningens- og fiskerikommunenes ønsker og behov. For å sikre en fremtidig livskraftig samfunnsutvikling langs kysten er det avgjørende at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av å ha nærhet til fiskeressursene – kort og godt at nærhets- og avhengighetsprinsippet vies større oppmerksomhet i forvaltningen av ressursene. Dette trenger ikke gå på bekostning av en fremtidsrettet utvikling, som mange forsøker å tegne et bilde av. Tvert imot ville det bidratt til å gi kystkommuner som Røst større innflytelse i høyst berettigede spørsmål de etter normalt skjønn og etter norsk lov har all grunn til å kunne forvente.

En slik strategi ville vært både klokere og mer troverdig enn det dagens regjering legger opp til gjennom eksempelvis distriktskvoteordningen, som er et skrekkeksempel på symbolpolitikk som rammer kystsamfunn brutalt og urettferdig. Spesialordninger som skal kompensere de samme samfunnene med fiskeressurser de fra før er fratatt gjennom endringer av trålernes plikter, strukturordninger, heving av kvotetak, fjerning av fylkesbindinger osv, under påskudd av å skulle sikre lønnsomhet og økt verdiskapning. For hvem?

Hvis formålet med dagens fiskerilovgivning skal ligge fast, trengs det sårt en prinsipiell politisk debatt om hvilke virkemidler som i realiteten kan bidra til at høstingen av de marine ressursene fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. I motsatt fall må Havressursloven endres. Det er selvsagt også mulig, men jeg har så langt ikke registrert at det er flertall i Stortinget for en slik endring. Både regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere inviteres herved til å løfte spørsmålet høyt og tydelig opp på den politiske agendaen. For det haster.

Kommentar i fiskeridebatt i Fiskeribladet av Annsofie Kristiansen, daglig leder i Norges Kystfiskarlag. 3. oktober 2018.

Fartøy søkes til kystreferanseflåten

For fornying av Kystreferanseflåten i flere statistiske områder langs norskekysten, ønsker Havforskningsinstituttet å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode på 4 år (2018-2022).

Fartøyene må ha totallengde f.o.m. 9 meter t.o.m. 15,99 meter, og med hovedredskap garn eller line, samt 3 reketrålere i sør-Norge (9 - 14,99 meter eller 15 - 27,99 meter).

Konkurransen er kunngjort på Doffin, referanse 2018-345493 (link), Deltagelse i konkurransen skal gjøres elektronisk i Mercell (link), hvor konkurransegrunnlaget med vedlegg er tilgjengelig.

 Eventuelle spørsmål kan rettes til oss via Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Tilbudsfristen er 2. oktober 2018, kl 14:30

Folkemøter i Alta og Mandal

Fiskeriminister Per Sandberg (FrP) inviterer til folkemøte i Mandal torsdag 9. august. I Alta blir det folkemøte 7. august. Dette møtet ledes av statssekretær Veronica Isabel Pedersen (FrP). 

Bakgrunnen for folkemøtene er regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges frem våren 2019.

Vi har mange regler for hvem som kan fiske, hvordan og hvor mye de kan fiske. Dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer.

- Ambisjonen min er å er få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan dette systemet bør se ut i fremtiden, sier Sandberg.

På møtene vil det bli holdt en kort innledning, og deretter åpnes det for debatt. I tillegg til møtene i Alta og Mandal har det vært folkemøter i Svolvær og Ålesund.

Folkemøtet i Alta 
Når: Tirsdag 7. august kl. 14.00 - 16.00.
Sted: Alta kultursal, Follumsvei 33, Alta

Folkemøtet i Mandal
Når: Torsdag 9. august kl. 14.00 – 16.00.
Sted: Kinosalen i Buen kulturhus, Havnegata 2, Mandal

Folkemøter om kvotesystemet

Fiskeriminister Per Sandberg inviterer til folkemøte i Svolvær, onsdag 13. juni. Dette er ett av flere møter som skal avholdes i løpet av sommeren, melder Nærings- og fiskeridepartementet på sine nettsider.

- I løpet av sommeren skal vi ha flere folkemøter om arbeidet med det nye kvotesystemet. Vi starter i Svolvær, i fiskerifylket Nordland. Lofoten er det stedet der kystfiskeflåten kan fiske langreist torsk på en kortreist måte.Jeg håper mange har mulighet til å komme, og ser frem til å få gode innspill, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Vi har mange regler for hvem som kan fiske, hvordan og hvor mye de kan fiske. Dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer.

Bakgrunnen for folkemøtene er regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges frem våren 2019.

- Ambisjonen min er å er få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan fremtidens kvotesystemet bør se ut, sier Sandberg.
Statsråden vil holde en kort innledning, og møtet vil deretter åpnes for debatt. I tillegg til møtet i Svolvær, skal det være folkemøter i Ålesund, Alta og Mandal.

Når: Onsdag 13. juni i kl 17:00 – 18:30.
Hvor: Thon Hotell Lofoten, 10. etasje, Anna Kårbø-salen.

Foreslår full CO2-avgift i fiskeflåten

Det partssammensatte klimautvalget for fiskeflåten foreslår at det innføres full CO2-avgift fra og med 1. januar 2020, og anbefaler blant annet en  kompensasjonsordning basert på verdien man oppnår for fangsten sin (førstehåndsverdi). En slik ordning vil gi flåten insentiv til å drive mer drivstoffeffektivt og kan påvirke hvordan en velger å designe fiskefartøy og redskap i fremtiden, heter det i rapportens sammendrag.

Rapporten, som nå er sendt ut på høring med frist 1. august, kan i sin helhet leses her

Utslippene fra fiskeflåten må ned

Bent Gabrielsen, som har representert Norges Kystfiskarlag i utvalgsarbeidet sier at laget stiller seg bak utvalgets tilrådninger, da vi ønsker å ha en hånd på rattet i miljøpolitikken og betydningen dette har for utviklingen av kystflåten. Gabrielsen legger samtidig ikke skjul på at han mener utvalgets konklusjoner langt på nær er offensiv nok i henhold til ønsket om en rask omlegging til mer miljøvennlig teknologi i fiskeflåten. Dersom Norge skal nå klimaforpliktelsene sine, har fiskerinæringa et langt større potensial for å kunne bidra til dette. 

Kvotesystemet som verktøy for grønt skifte i flåten

Kystfiskarlaget hadde håpt på en langt større forståelse for klimautfordringene fiskerinæringa står overfor, og vi er derfor skuffet over manglende gjennomslag i bruken av virkemidler for å få til en grønn omlegging av fiskeflåten. Flere og mer treffsikre tiltak, som for eksempel belønningssystemer for mindre kystfiskefartøy som tar i bruk miljøvennlig teknologi, samt en omdisponering av kvoter fra den større til den til den mindre energikrevende fiskeflåten ville bidratt til at fiskerinæringa kunne redusert CO2-utslippene i betydelig større skala.

Vi konstaterer imidlertid at vi er alene om å løfte dette fram som ønskelige alternativ blant partene i klimautvalget.

Det grønne skiftet tyngst i den minste flåten

Mens større fiskefartøy i økende grad kan kopiere miljøteknologi fra eksempelvis ferge- og offshorefartøy, er de minste fiskebåtene nødt for å utvikle sin egen grønne teknologi – en prosess som foreløpig anses som for kostbar til at hovedtyngden av fiskere med små fartøy oppfatter det som lønnsomt å investere i. Dette gjør at det trengs både økonomiske og markedsmessige insitamenter for å stimulere til en grønnere omlegging. Potensialet for miljøgevinster i kystflåten er enormt. De naturgitte forutsetningene og miljøvennlige redskapene som allerede benyttes i et tradisjonelt kystfiske, med umiddelbar nærhet til fiskeressursen og korte veier fra havn til fiskefelt – gjør at dette fisket per definisjon allerede er svært miljøvennlig. Med målrettede virkemidler er det fullt mulig å få på plass løsninger som på sikt kan gjøre sjarkflåten tilnærmet utslippsfri. Norges Kystfiskarlag registrerer at det kun er Venstre av regjeringspartiene som så langt har vist initiativ i retning av å få på plass noen av de virkemidlene Norges Kystfiskarlag har påpekt.

---------

Norges Kystfiskarlag ønsker å stimulere til lavere fossilt drivstofforbruk i fiskerinæringa gjennom:

1) økonomiske virkemidler (støtteordninger).

2) reguleringsmessige grep (kvotebonus): kvotesystemet må belønne den mest miljøvennlige delen av flåten (kystflåten). Dette kan stimuleres gjennom en dreing av kvoter til flåten som krever minst transport og drivstoff.

3) utvikling av system som kan dokumentere klimavennlig fangst og herunder markedsføre produktmerking med informasjon om klimaregnskap.

4) Dersom det vedtas å avvikle refusjonsordningen for mineraloljeavgiften, må innsparte midler settes av til økonomiske støtteordninger for elektriske fartøy og andre miljøvennlige virkemidler i fiskeflåten.

Foreslår kvotebytte mellom hav og kyst

Norges Kystfiskarlag har i styremøte 29. oktober gjort følgende vedtak, som vi anmoder Fiskeridirektoratet å legge til rette for:

Lukket kystgruppe under 11 meter har en del restkvantum av hyse stående igjen. Havfiskeflåten har i tillegg et betydelig restkvantum av torsk. Derfor foreslår styret i Norges Kystfiskarlag en kvotebytteordning mellom kyst- og havfiskeflåte for torsk og hyse med følgende innretning: Lukket kystgruppe under 11 meter bytter 3 kg hyse mot 2 kg torsk. Ordningen forutsettes å være frivillig og gitt på fartøynivå hos havfiskeflåten. Det foreslås et tak på 5250 tonn hyse mot 3500 tonn torsk. Tilført torsk til kystgruppen under 11 meter forutsettes brukt innenfor kvotefleksibilitetsordningen for 2020.

 

Fritt seifiske for den minste flåten

Fiskeridirektøren har besluttet å innføre fritt fiske etter sei nord for 62°N for fartøy i lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde som fisker med konvensjonelle redskap.

Beslutningen har virkning fra og med mandag 16. juli.

Høring om kvotesystemet

Norges Kystfiskarlag deltar i dag i den åpne høringen om fremtidens kvotesystem i Stortingets næringskomite. 

Kvotesystemet representerer myndighetenes viktigste virkemiddel til å styre norsk fiskeriforvaltning- og politikk, og regjeringens fremlagte melding representerer etter vårt syn et utgangspunkt for å få ryddet opp i de utilsiktede konsekvensene dagens kvotesystem har resultert i. Noen av forslagene som det legges opp til kan være fornuftige, mens andre forslag igjen vil gjøre rammebetingelsene for kystflåten, landindustri og kystsamfunn langt mer ustabil. De vil med andre ord svekke formålsparagrafene i både Havressurslov og Deltakerlov – prinsippene om at fisken tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystbefolkningen til gode gjennom bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene.

Når vi nå skal legge grunnlaget for et nytt kvotesystem, så er det derfor viktig at det gjøres på riktig måte. For bedre utnyttelse av de marine ressursene, større nasjonal verdiskaping og sikring av arbeidsplasser og bosetting langs kysten, er det svært viktig at kvotesystemet sikrer en fortsatt differensiert kystflåte. Har vi det i dag og vil forslagene det legges opp til i kvotemeldingen ivareta dette hensynet på en god nok måte? Et moderne kvotesystem må rigges for en fremtid hvor man går bort fra kun å tenke kvantum, og i langt større grad optimaliserer utnyttelse av de marine ressursene gjennom større fokus på kvalitet, verdiog miljø.

Innføringen av fri lengdeutforming i kystflåten og manglende oppfølging av trålernes plikter er etter vårt syn et av de alvorligste feilgrep som er gjort i fiskerinæringa, og truer hensynet til en variert og sammensatt kystflåte. Bruk av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning har lagt til rette for en utvikling i retning av stadig større kystfartøy. Dette har igjen redusert skillet mellom kyst- og havflåte, og i praksis legitimert oppbyggingen av en ny havgående flåte som i dag fisker på kystflåtens ressursgrunnlag. Dette gir økt konkurranse og ressurspress i kystflåten, og undergraver effekten av allerede gjennomført strukturering og den etablerte strukturen på landsida. Det utfordrer i aller høyeste grad hele ressursfordelingen i norske fiskerier, som de etablerte fordelingsnøklene mellom kyst- og havfiskeflåte og den såkalte trålstigen. Hvilken legitimitet har denne i dag, og hvorfor skal en utdatert fordeling få danne grunnlag for å bygge fremtidens kvotesystem?

Norges Kystfiskarlag har allerede gitt sine skriftlige kommentarer til regjeringen, samtlige politiske partier på Stortinget og øvrige myndigheter gjennom landsstyrets vedtak. Vedtakene som er gjort kan i sin helhet leses her, hvor også alle detaljer om hva vi mener om strukturkvoter og tidsbegrensningen til disse, faktisk lengde, samfiskeordning, kvotefaktorer og ulike innretninger omtales nærmere.

Høring om pliktsystemet

Norges Kystfiskarlag har levert skriftlig innspill til høingen i næringskomiteen om pliktsystemet. Vårt innspill til representantforslag 9 S (2018-2019), som er fremmet av fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Audun Lysbakken. Saksfremlegg og møteagenda ligger på Stortingets nettsider.

Dagens pliktsystem fungerer åpenbart ikke etter intensjonen med ordningen, som er å sikre råstofftilførsel til industrien og sysselsetting og bosetting i distriktene. Det er behov for endringer i systemet som sikrer en bedre etterlevelse av Havressurslovens § 2 og § 3.

Norges Kystfiskarlag ga uttalelse i forbindelse med pliktkommisjonens innstilling i 2016, hvor det ble foreslått å gi berørte kystsamfunn en kompensasjon for den brutte samfunnskontrakten som tilgodeser disse med en kontantutbetaling som skal gå til «omstillingsformål».

Trålkonsesjonene ble tildelt på bakgrunn av at de skulle tjene samfunnene, og ikke aksjonærene. Ettersom trålerne ikke lenger oppfyller intensjonen med konsesjonene har de heller ikke rett til å beholde disse dersom pliktsystemet i sin helhet avvikles. Her står staten fritt til å endre fiskeripolitikken slik at intensjonen med pliktene ivaretas på en bedre måte enn de gjør i dag. Dette er et faktum som også ble påpekt i pliktkommisjonens rapport.

Trålerflåten må omstille seg – ikke kystsamfunnene

Med bakgrunn i dette mener Norges Kystfiskarlag det er innlysende at det er aktørene som har brutt denne samfunnskontrakten som må omstille seg – ikke de fiskeriavhengige kystsamfunnene. Det er et grunnleggende premiss Norges Kystfiskarlag forutsetter blir lagt til grunn i det videre arbeidet med pliktsystemet. Det er altså trålerflåten som må omstille seg slik at landindustrien kan nyttiggjøre seg av dette råstoffet for lønnsom bearbeiding i Norge. Hvis dette ikke er ønskelig, må trålernes konsesjoner i henhold til dagens lovverk trekkes tilbake og omfordeles til kystflåten.

Faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte

Uavhengig av overnevnte bør man snarest foreta en faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte, som påser at man sikrer samsvar mellom faktisk kvotefordeling og faktiske landinger fra trålere som omfattes av forpliktelser.

Dagens fordeling er ikke lovfestet og har aldri vært gjenstand for revidering siden den ble vedtatt av Norges Fiskarlag i 1989. Den har sitt opphav fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine, og bør derfor ses på med nye øyne i forbindelse med gjennomgang av både plikt- og kvotesystem.

Fordelingen har riktignok hatt bred støtte av skiftende regjeringer og storting gjennom årenes løp. Etter vårt syn må delingsbrøken ta utgangspunkt i hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må gradvis kunne overføres til kystflåten gjennom justering av etablerte fordelingsnøkler. Dette er man avhengig av for at ressursforvaltningen skal ha legitimitet hos næringa og befolkningen – ikke bare blant enkeltaktører. En slik gjennomgang vil også sikre regjering og storting det kunnskapsgrunnlaget som tilsynelatende mangler for å få ferdigstilt en ny stortingsmelding om pliktsystemet. Den vil også kunne bidra til å dempe det etter hvert så store presset fiskeriforvaltningen opplever med hensyn til ulike ekstrakvoteordninger, som etter vårt syn er et symptom på en overordnet feilfordeling av kvoter, sett ut i fra myndighetenes målsetninger i henhold til gjeldende lovverk. Alternativt må formålet med norsk fiskerilovgivning endres. Dette vil slik vi ser det innebære vesentlige endringer av Havressursloven og Deltakerloven.

Målsetning om økt verdiskapning av norsk fisk

I regjeringsplattformen som omhandler fiskeri står det at regjeringen vil jobbe for at industrien får tilstrekkelig tilgang på råstoff. Videre vil man at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.

Myndighetene må erkjenne at nøkkelen til målsetningene om råstofftilgang og økt verdiskaping av disse i stor grad er knyttet til et prekært behov for at en større andel av råstoffet må kunne bearbeides lønnsomt i Norge. Norges Sjømatråd har anslått at norsk økonomi årlig taper 10 milliarder på at villfanget fisk går ubearbeidet ut av landet. Det er for oss et stort paradoks at det ikke finnes vilje til å diskutere overnevnte tilnærminger nærmere, all den tid det foreligger bred enighet i næringa om at dagens pliktsystem ikke fungerer etter hensikten. Tilbaketrekkingen av stortingsmeldingen om pliktsystemet for torsketrålere i 2017 vitner om at opprydningen av uheldige sider av pliktsystemet som regjeringen nå har varslet, må bringe på banen et system som har legitimitet i kystsamfunnene og den norske befolkning.

Selv om pliktsystemet i sin opprinnelige form i stor grad er uthulet, er ikke dette ensbetydende med at en slik utvikling skal kunne fortsette.

I så måte ønsker Norges Kystfiskarlag SV sitt representantforslag velkommen som et alternativ til flere av nevnte forslag i regjeringens videre arbeid med pliktsystemet.

Kontrollhøring om Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet

Norges Kystfiskarlag ser at Riksrevisjonen sin rapport gir en reell beskrivelse av utviklingen i næringa i perioden, både når det gjelder konsekvenser av ført politikk og forvaltningspraksis.

Rapporten underbygger vår oppfatning av at ensidig hensyn til økt lønnsomhet i flåteleddet har svekket og utarmet mange lokalsamfunn, og ført til en mindre variert fiskeflåte med betydelig færre og større fartøy, særlig i lukka fiskeri.

Hensikten med strukturering var å bygge ned overkapasitet i flåteleddet, men i stedet har vi vært vitne til en betydelig kapasitetsoppbygging gjennom større fartøy med store strukturkvoter. Utviklingen har visket ut skillet mellom kyst- og havflåte, og gitt en ny havgående flåte som i dag fisker på kystflåtens ressursgrunnlag. Det skaper legitimitetsutfordringer for gjeldende ressursfordeling mellom gruppene og utfordrer dagens definisjon av begrepet kystflåte.

Det ser vi i praksis når de største kystkvotefartøyene på over 50 meter utkonkurrerer fiskebåter på under 10 meter på de kystnære fiskefeltene gjennom overlegen fangstkapasitet. Dette begrenser den minste flåten sin ressurstilgang, og kvotene refordeles til større fartøy. Norges Kystfiskarlag har flere ganger foreslått en kvotebytteordning fremfor refordeling for å få en mer balansert fordeling.

Riksrevisjonens funn må brukes til å rette opp de utilsiktede konsekvensene av politikken, slik at reguleringene følger sentrale fiskeripolitiske prinsipp og målsetninger.

 

Håndtering av strukturkvoter et viktig virkemiddel

Vi mener at det viktigste grepet for å rydde opp er riktig håndtering av strukturkvoter og strukturgevinst når tidsbegrensninga utløper. Betydelige kvoteandeler vil bli omfordelt innad i flåten, og myndighetene sin håndtering av det spørsmålet vil være helt avgjørende for å opprettholde en differensiert og fiskereid kystflåte. Det påvirker landindustrien sin tilgang til råstoff og kystsamfunn sin mulighet til å ha fiskeri som en betydningsfull næringsvei i årene som kommer.

Distriktspolitisk fordeling av strukturkvotekvantum er ei absolutt forutsetning for å sikre hele kysten forutsigbare rammer. Å la strukturkvotene følge fartøy til ny lengdegruppe og bli fordelt kun internt i de gruppene ved tidsbegrensningens utløp mener vi er et brudd på de inngåtte strukturavtalene, men også svært uheldig sett i lys av det Riksrevisjonen påpeker. Riksrevisjonens konklusjoner var kjent før Stortinget behandlet nytt kvotesystem og vi mener det er svært uheldig at man vedtar en ny permanent inndeling uten nærmere analyse av konsekvenser for landingsmønster, sysselsetting og verdiskaping i kystsamfunn. Slik svekkes fiskerilovgivningen sine formålsparagrafer.

 

Rekkefølgen avgjørende

Etter at hjemfall og fordeling av strukturkvote er gjennomført kan overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde tre i kraft og avvikling av samfiskeordninga skje.

Vi mener det er bra at gruppen under 11 meter ikke skal gis adgang til strukturkvoteordning og at samfiskeordningen på sikt skal avvikles. Det er etter vårt syn en viktig forutsetning for framtidig rekruttering til fjord- og kystfiske.

For at den denne flåtegruppen skal ha tilstrekkelig driftsgrunnlag inntil hjemfall av strukturkvoteandeler er et faktum, må det for å få samfiske stilles krav om aktivitet utover torskefisket og mannskap på båtene.

Vi mener at kystfiskeflåten over 28 meter må regnes som havfiskeflåte i reguleringssammenheng og avregnes havfiskeflåten sine kvoter. Vi trenger en eierskapsbegrensning for å motvirke ytterligere konsentrasjon av kvoterettigheter og beholde en fortsatt fiskereid flåte.

 

Uheldig forvaltningspraksis

Det er problematisk at fiskerinæringa har vært styrt av et dispensasjonsregime, hvor endringer blir til gjennom dispensasjoner som igjen blir omgjort til praksis, og deretter innbakes i forskrifter. Byråkratiet driver på denne måten aktiv politikkstyring, noe som er svært betenkelig. Riksrevisjonens kritikk må derfor medføre endringer, både når det gjelder kvotepolitikk og forvaltningspraksis. Myndighetene kan ikke fortsette med å vedta endringer i kvotesystemet uten å vurdere samfunnsmessige konsekvenser. I tillegg til å utrede hvilke konsekvenser endringene får for fiskeflåten, må det dermed også utredes hvilke konsekvenser man får på landsiden. Før det gjøres større endringer i kvotesystemet, må det være et opplagt krav at myndighetene utreder og vurderer hva endringene betyr for landingsmønster, sysselsetting og verdiskaping i kystsamfunn. Fiskerimyndighetene kan ikke fortsette å ignorere Havressurslovens §1.

 

 

Kvalitetsutfordringer i kystflåten

I 2017 la Norges Råfisklag fram resultatene av sitt kvalitetstilsyn. Her ble det dokumentert at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer og at en stor andel har redusert kvalitet. Seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima sier at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer, og for at en stor andel har redusert kvalitet. I en kronikk publisert for kort stund siden spør han hvem det er sitt ansvar og hvilke konsekvenser ressurssløseriet bør få? Norges Kystfiskarlag er representert i referansegruppen til prosjektet som har som formål å finne ut av dette.

Resultatene samsvarer med Nofimas funn, og slik har det vært i lang tid. Fangstskader og manglende utblødning er det som oftest fører til dårlig kvalitet. Garn og snurrevad fremstår som problemredskaper. Store fangster har ofte dårligere kvalitet enn små. Råfisklaget dokumenterer at et stort antall fartøy mangler utrustning for å ta godt vare på fangsten. Det er derfor et betydelig potensial for å bedre kvaliteten på landet råstoff.

 
Konkrete grep
Sjømat Norge og Norges Fiskarlag har bedt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) om å finansiere et prosjekt som skal foreslå konkrete grep for å bedre kvaliteten. Nofima fikk oppdraget. God kvalitet gir økt lønnsomhet, både for enkeltbedrifter og for bransjen, samtidig som det reduserer matsvinn. Ferskt råstoff av hvitfisk oppnår i stor grad samme pris uansett kvalitet. Dette innebærer at det sjelden er noen prispremiering for råstoff av særlig god kvalitet, og at pristrekk for direkte dårlig kvalitet skjer unntaksvis. Dermed reduseres motivasjonen for å lande fisk av høy kvalitet. Innarbeidede praksiser i råfiskmarkedet er vanskelige å endre. Derfor ønsker FHF i tillegg å få konkrete forslag til en sertifiseringsordning for fartøy, og bedre metoder for kvalitetsgradering av råstoff.
 
Ulike løsninger for ulike redskap
Prosjektet har som utgangspunkt at det må reguleringer til for å rette opp i forholdene. Ståtid for garn og line, samt hal-størrelse for snurrevad påvirker kvaliteten. Tid før fisken bløgges, kjøles eller sløyes, er vesentlig. Slag- og klemskader er heller ikke gunstig. Når FHF øsker konkrete forslag til reguleringer, blir spørsmålene; hva skal reguleres, hvordan skal det dokumenteres og hvem skal håndheve skjerpede krav?
Når det gjelder de ulike redskapene, vil vi diskutere og foreslå ulike løsninger og krav for sertifisering. For garn og line vil det være relevant å se på maksimal ståtid. For garn har fire timer maksimal ståtid og for line 24 timer blitt diskutert. Alternativ til ståtid for garn, kan være maksimal fangst per dag, kanskje ikke mer enn to tonn per mann. For snurrevad vil det vurderes maksimal størrelsen på hal, ti tonn har vært nevnt, og utstyr for sekkutvidelse bør kanskje påbys. Da vil det også være aktuelt å ta i betraktning antall mann om bord og hvordan fartøyene er utstyrt for pumping, levendelagring på tanker, bedøving og rask bløgging. En annen mulighet er å sertifisere snurrevadfartøy for en maksimal fangst per dag, avhengig av bemanning og utrustning.
 
Må dokumentere kunnskap om kvalitet
Vi vet at rask kjøling ned mot null grader er viktig for kvalitet. Skal fisk som ikke oppbevares i is få lov til å omsettes? Hva med hvitfisk full av åte, hvor lenge skal den få lov til å ligge før den sløyes – to timer? Råfisklaget har påpekt at mange fartøy har mangelfull utrustning for å sikre god behandling av fisken. Da vil vi diskutere fartøy som ikke har utrustning for bløgging, utblødning og skånsom behandling, eller nok kontainere. Skal disse få lov til å delta i fiske? Og skal det stilles krav til at fiskefartøyene, for å få lov til å delta i fisket, må bemannes med fiskere som har dokumentert kunnskap om kvalitet?
Dette er noen av kravene som kan innføres, eller skjerpes, for å få bedre kvaliteten på fisken som landes. Vi vil bruke kjent kunnskap og utarbeide forslag i samarbeid med en referansegruppe. Vi er klar over at noen tiltak for å bedre kvaliteten vil redusere effektiviteten, og at det vil være et spørsmål om avveininger. Vi er også klar over at forslagene må tilpasses driftsform og fartøystørrelse. En løsning kan være at fartøy må tilfredsstille minimumskrav til utstyr for å få delta i fiske.
 
Hvem skal håndheve nye krav?
For at tiltakene for å bedre kvalitet skal få effekt, må de håndheves. Da er det to alternativer; enten må salgslagene håndheve nye krav til sine eiere – fiskerne – eller så er alternativet myndighetskontroll. Da må Fiskeridirektoratet og Mattilsynet få større ansvar for å dokumentere og håndheve krav til fangstopplegg, utrusting og kvalitet på landet råstoff. I denne forbindelse kan det nevnes at Mattilsynet 4. januar sendte ut informasjon til alle driftsansvarlige på fiskefartøy om hva som kommet til å bli vektlagt i kontroller.
Og til sist kommer spørsmålet: Hvilke konsekvenser skal brudd på eventuelle nye regelverk få – uansett hvem som får i oppdrag å håndheve nye krav?

 

Referansegruppen har representanter fra ulike næringsorganisasjoner, aktive fiskere og ansatte i fiskeindustrien og er sammensatt slik:

  • Rita Maråk og Frank Jakobsen, FHF
  •  Charles Ingebrigtsen, Råfisklaget
  • Jon-Erik Henriksen, Norges Fiskarlag
  • Annsofie Kristiansen, Kystfiskarlaget
  • Sverre Johansen, Sjømat Norge
  • Ann Kristin Kvalsvik, fiskeprodusent og Fiskekjøpernes forening
  • Paul Jensen, garnfisker
  • August Fjelskår, garnfisker
  • Bjarni Sigurdsson, linefisker
  • Arnt Helge Sørensen, snurrevadfisker
  • Hilde Herland, kvalitetssjef i fiskeindustrien
  • Terje Kjølsøy, fiskeindustri/eksport

Kystfiskarlaget på Sikker fisker 2019

Norges Kystfiskarlag er til stede på konferansen "Sikker fisker" som går av stabelen i Ålesund 6. og 7. mai.

Konferansen, som arrangeres årlig er en viktig møtearena for yrkesfiskere, offentlige aktører, interesseorganisasjoner, forskere og næringen for øvrig. "Dette er et nyttig samlingspunkt for erfaringsutveksling", sier nesteleder Kjell Olav Halland, nesteleder i Norges Kystfiskarlag. Aktuelle tema som stabilitet, design for sikkerhet, tretthet hos fiskere, øvelse og redning, er blant temaene som berøres under konferansen.

Kystfiskarlaget fokuserte sitt innlegg på HMS i kystflåten.

Programmet for konferansen finner dere her.

Lettere å få støtte til elektriske fartøy

Enova lanserer en enkel støtteordning hvor bedrifter innen fiskeri kan få økonomisk støtte for å installere batteri og landstrømsystem i både nye og eksisterende fartøy. Målet er å sette fart på utslippskutt til sjøs. Her kan du søke.

– Grønn skipsfart er en prioritet for regjeringen. Med en stolt maritim tradisjon er Norge godt rustet for å ta lederskap i arbeidet med å omstille skipsfarten til en lavutslippsfremtid. Enova er et av flere viktige virkemidler regjeringen har for å støtte næringen gjennom denne omstillingen, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Vi skal halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030. Da er det viktig at utviklingen innen batterielektrifisering fortsetter. Med den forenklede støtteordningen Enova lanserer i dag, fortsetter de å spille en viktig rolle i denne utviklingen og bidrar til utslippsreduksjoner fra skipsfarten, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Enkelt å søke – få svar på dagen

– De siste årene har vi sett en meget positiv utvikling i klimatiltak i maritim næring, og batteri begynner så smått å få fotfeste i norske fartøy. Mange fiskere, oppdrettere og offshorerederier har gått foran i elektrifiseringen, og med dette lettbeinte støttetilbudet oppfordrer vi nå resten av aktørene i disse bransjene til å følge etter, sier adm.dir. Nils Kristian Nakstad i Enova.

Enova har i flere år hatt et støttetilbud for ulike tiltak som kan kutte drivstofforbruk i fartøy, deriblant batteri. På det nye, forenklede tilbudet Batteri i fartøy er det faste, forutsigbare støttesatser, det tar rundt et kvarter å søke, og fordi saksbehandlingen i utgangspunktet er automatisk får man normalt svar samme dag.

– Ambisjonene med Nullutslippsfondet har hele veien vært å tilby ubyråkratiske og standardiserte støtteordninger som raskt kan få opp volumet av nullutslippsløsninger i næringstransporten, så snart utviklingen i teknologiene og markedsituasjonen tillater det. Nå har vi og maritim næring samarbeidet om mange batteriprosjekter, og det er erfaringene fra disse prosjektene som nå gjør det mulig for oss å tilby en automatisert støtteordning med forhåndsdefinerte støttesatser for en rekke ulike typer fartøy, sier Nakstad.

Det langsiktige målet for Enovas satsing på batterielektriske løsninger til sjøs er at nullutslippsfartøy blir konkurransedyktige med konvensjonell teknologi og foretrekkes av markedet også uten offentlig støtte.

Støtter både batteri og landstrømsystem

For å reflektere de faktiske kostnadene avhenger støttesummen av størrelsen på batteriet og typen fartøy. For eksempel vil en brønnbåt innvilges 9 000 kroner i støtte for hver kWh installert batterikapasitet, mens tilsvarende sats for et lite fiskefartøy er 18 000 kroner per kWh batteri. Det er naturlig nok et stort spenn i hvor store batterier som trengs mellom de minste fiskebåtene og de største forsyningsskipene, men det er åpent for å søke enten behovet er batteri på 100 kWh eller 2000 kWh.

– Batterier kan lades både av dieselgeneratorene om bord og av landstrømanlegg ved kai. Med lading i land får rederiene enda større utbytte av batteriet, og det er derfor ofte lurt å installere landstrømsystem om bord når man uansett skal installere et batteri. Det er dessuten praktisk å ta begge disse løftene samtidig. Derfor gjør vi det mulig å få støtte til landstrømsystem i samme slengen, sier Nakstad.

Enova vil fortløpende vurdere muligheten for å utvide det forenklede tilbudet til flere typer fartøy.

Mer informasjon:

Ønsker avklaring fra Mattilsynet

I etterkant av utsendingen av Mattilsynets informasjonsskriv om fokusområder ved tilsyn i 2018, har Norges Kystfiskarlag mottatt henvendelser fra medlemmer vedrørende praksis om bruk av vann fra hvnebasseng til renhold av utstyr og oppbevaring av fisk. I denne forbindelse har Norges Kystfiskarlag påpekt en del praktiske utfordringer dette per i dag vil medføre for store deler av sjarkflåten. 

Dersom det forbys å bruke sjøvann, fordrer det imidlertid at fiskerne sikres tilgang på vann og spyleslange fra land, som kan benyttes til dette formålet. Norges Kystfiskarlag er kjent med at det er få eller ingen fiskemottak som i dag har slikt utstyr for bruk i båten, og nedspyling av rommet etter et sjøvær må gjøres når kontainere er oppe ved havn. Vi mener derfor det er naturlig at det kommer et eventuelt påbud om tilgang på vann og spyleslange for det aktuelle fiskemottaket, før bruk av sjøvann forbys, og har bedt om nærmere dialog med Mattilsynet på hvordan fiskere praktisk skal løse dette uten å risikere regelverksbrudd under årets tilsyn.

Vår henvendelse til Mattilsynet finner du her.

Mattilsynet sitt informasjonsskriv om fokusområder ved tilsyn finner du her

Reelle utfordringer krever konkrete tiltak

Arealkonfliktene i de kystnære fiskefeltene er på ingen måte ny. Det er et faktum at fri fartøyutforming og økt strukturering i kystflåten har ført til både større og mer effektive fartøy innad i kystflåten. Dette har medført økte konflikter. Norges Kystfiskarlag ønsker i større grad områdebegrensninger ut ifra fartøyets størrelse, men også at vi sikrer en bærekraftig høsting av kystnære fiskebestander gjennom å regulere type og mengde redskap. Samtidig må det være et ufravikelig prinsipp at reguleringene skal sikre lokal utnyttelse av fiskeriressursene.

Arealkonfliktene øker i omfang

Utviklingen av kystflåten etter at størrelsesbegrensningen på 28 meter ble erstattet med lasteromsvolum i 2008, har bidratt til at arealkonfliktene i de kystnære fiskefeltene har blitt forsterket. Det er både logisk og forventet at det har tvunget seg fram en ny debatt om tilgangen til fiskefeltene. Når flåtestørrelsen som høster av de samme fiskeressursene spenner seg fra 8 til 50 meter på samme fiskefelt, må man spørre seg om dagens regulering av kystflåten er «liv laga» for alle på sikt. Det er rart at Fiskarlaget, som påberoper seg å være et talerør for hele flåteleddet, ikke ser dette.

Bagatellisering av et reelt og økende problem

Fiskebåt har i flere medieoppslag den senere tid forsøkt å bagatellisere vinterens arealkonflikter og etterlate et inntrykk av at dette bare er oppkonstruerte enkeltepisoder som ikke må få danne grunnlag for regelverksendringer i det kystnære fisket, et syn Havdelingsutvalgets rapport langt på vei støtter. Kystfiskarlaget deler på ingen måte Fiskebåts virkelighetsbeskrivelse.

Sannheten er at konfliktene vi opplevde på Malangsgrunnen og Breivikfjorden i vinter er i ferd med å bli den nye normalen. Den føyer seg dessverre bare inn i rekken av flere eksempler på at den minste og mest stedbundne kystflåten blir tapende part i konkurransen om fiskefelt.

Kystfiskarlaget har over tid mottatt likelydende bekymringsmeldinger fra fiskere langs hele kysten – fra Finnmark i nord til Agder i sør. De samme utfordringene dukker opp hvert år under Lofotfisket, i Vesterålen, i Rogaland og ulike steder i Nordsjøen og Skagerrak. Dette gjelde ikke bare innenfor torskefisket, men også seifisket, hysefisket og makrellfisket, for å nevne noen. Fellesnevneren i alle tilfellene er at de mindre og mer stedbundne fiskeflåten taper ressursgrunnlaget til mer effektive og større fartøy. Dette er ikke "bare" lokale problemer, men en tydelig tendens langs hele kysten.

Havdelingsutvalg uten legitimitet

Fiskarlaget var kjapt på banen og nedsatte utvalget som skulle ta ansvar for å rydde opp og finne omforente løsninger som følge av gjentatte brukskonflikter på Malangsgrunnen og Breivikfjorden i vinter. Denne uken var rapporten fra Havdelingsutvalget klar. Hovedkonklusjonen var at det ikke er hensiktsmessig å foreslå endringer i gjeldende områdebegrensninger, og at konfliktnivået bør kunne reduseres gjennom at fiskere må bli flinkere til å ta hensyn til hverandre.

Fiskarlaget Nord, som var initiativtagere til utvalget, stilte tidlig et krav om at utvalget måtte diskutere reguleringsgrep som kunne skape større balanse mellom ulike flåtegrupper som fisker og konkurrerer i de samme områdene. Når forskjellene i flåten har utviklet seg til å bli så store, mente de at det å regulere de ulike fartøystørrelser ulikt er nødvendig for å sikre alle de samme mulighetene Et høyst legitimt og helt vesentlig krav som Norges Kystfiskarlag stilte seg bak, og som vi over flere år har tatt til orde for i reguleringssammenheng.

Vi er kritiske til at arbeidet har foregått bak lukkede dører i Fiskarlaget. I tillegg har initiativtagerne til utvalget i løpet av perioden sett seg nødt til å trekke seg fra arbeidet. Både dette og det at de høyst reelle utfordringene som utspiller seg på fiskefeltene år etter år ikke anerkjennes som et reelt problem i Fiskarlagssystemet gjør at Havdelingsutvalgets rapport har liten støtte i næringa. Dette bør Fiskeriministeren, som i vinter uttalte at han hadde stor tillit til Havdelingsutvalgets arbeid, merke seg.

Mer utredning hindrer ikke konkrete tiltak nå

Norges Kystfiskarlag registrerer at Fiskarlaget har gått ut og bedt FHF utrede konkurransen mellom små og store i kystflåten. Det er vel og bra. Kystfiskarlaget mener at det allerede eksisterer en mengde dokumentasjon som viser forskyvningene i ressursfordelingen mellom ulike fartøystørrelser. Man kunne med trygghet brukt tiden som gjenstår frem mot en ny vintersesong til å utmeisle konkrete kjøreregler på fiskefeltene som hensyntar utfordringene som store deler av kystflåten har kjent på i lang tid. Det ligger allerede konkrete forslag på bordet i form av vedtak fra blant andre Norges Kystfiskarlag, Fiskarlaget Nord og Fiskekjøpernes Forening.

Spørsmål om videreføring av ferskfiskordningen 2019

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 14.11 gjort følgende vedtak om ferskfiskordningen, som er sendt Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet:

Ved utgangen av uke 45 gjenstår det 895 tonn av ferskfiskordninga i lukket gruppe og 597 tonn i åpen gruppe.

Norges Kystfiskarlag mener ferskfiskordningen i lukket gruppe må stoppe når kvantum i ordninga er oppfisket, dersom det ikke er mulig å ta kvantum fra trålerne som kan gå til dekning av et eventuelt overfiske som følge av at ordningen får fortsette.

Ettersom ferskfiskordningen for åpen gruppe er en egen avsetning, forutsetter Norges Kystfiskarlag at ordningen får fortsette inntil denne er oppfisket. Dette til tross for at det over de siste årene har vært praktisert en felles stoppdato for samtlige fartøy som har benyttet seg av ordningen.

Tilrår at ferskfiskordningen fortsetter ut 2020

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 19. oktober behandlet spørsmål om ferskfiskordningen og videre utvikling ut 2020:

Norges Kystfiskarlag støtter en forvaltning som stimulerer til mest mulig helårig fiskeriaktivitet. Ferskfiskordningen er et virkemiddel som bidrar til ferske leveranser av råstoff til landindustrien i ellers rolige perioder av andre halvår, og som stimulerer til økt uttak av andre fiskearter enn torsk.

For at ordningen skal kunne forlenges mener Norges Kystfiskarlag at det er fornuftig at resterende kvote for bonus på levendelagring i 2020 overføres til ferskfiskordningen. Ferskfiskprosenten bør holdes innenfor en grense på 20 -25 prosent, og ikke overstige 30.

Ved et eventuelt overfiske av ordningen ut over dette mener Kystfiskarlaget det er mulig å forskuttere fra toppen av neste års totalkvote for torsk. Dette da kystflåten er med på å utføre et viktig samfunnsoppdrag for å sikre leveranser av etterspurt råstoff til landindustrien.

Norges Kystfiskarlag gjentar at det må stilles vesentlige kvalitetskrav til fisken som leveres gjennom ordningen. Fisk av redusert kvalitet må ikke kunne brukes som grunnlag for ferskfiskbonus. For kommende års regulering bør oppstartsdato være på et senere tidspunkt for å sikre intensjonen med ordningen. Ferskfiskordningen må dessuten fordeles særskilt etter lengdegruppene i Finnmarksmodellen, slik at den ene lengdegruppen ikke risikerer å stå uten kvantum fordi en annen lengdegruppe har hatt bedre tilgjengelighet og fisket opp kvotebonusen.

I lys av HIs vurdering av status og forslag til forvaltningstiltak og ny gjenoppbygningsplan for kysttorsk nord for 62 grader N, anbefales det å redusere kystfisket om høsten. For at ferskfiskordningen skal kunne fortsette er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning av at fiskepresset bør reduseres innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Dette kan blant annet gjøres gjennom å regulere type og mengde redskap ut ifra fartøyenes fangsteffektivitet og størrelse.

Uakseptabelt kutt i bevilgninger til velferdsstasjoner

Norges Kystfiskarlag mener det er svært viktig å opprettholde midler til drift av fiskernes velferdsstasjoner, som i regjeringens statsbudsjett foreslås fjernet. Velferdsstasjonene, som huser fiskere i korte og hektiske sesonger representerer en møteplass for fiskere, sesongarbeidere i fiskeindustrien og lokalbefolkning for øvrig. Her kan fiskere få hvile, spise, vaske klær og dusje. De fleste velferdsstasjoner driftes på dugnad og lokalt initiativ, og med et bortfall av delfinansieringen som denne støtten er, frykter Norges Kystfiskarlag at aktiviteten og følgelig fiskernes sosiale ordninger vil svekkes betydelig.

Det er særlig den minste kystflåten som vil rammes av regjeringens forslag, og aller mest de mange fremmedfiskerne som årlig for eksempel deltar i Lofotfisket og i Finnmarksfisket, og som bidrar til sysselsetting i mange lokalsamfunn. Regjeringen begrunner kuttet i støtten til velferdsstasjonene med at behovet for disse er lavere enn tidligere. Dette til tross for at Norges Fiskarlag, som administrerer ordningen, siden 2015 har måttet etablere nye stasjoner som følge av manglende tjenestetilbud i flere fiskevær langs kysten. Vår erfaring er også at velferdstilbudet er etterspurt blant fiskere.

Det er også bekymringsfullt at støtten til selfangst og føringstilskudd fjernes. Føringstilskuddet har stor betydning for mange små mottaksstasjoner ute i distriktene. Søtten til selfangst er også av avgjørende betydning for å holde bestanden av sel tilstrekkelig nede. Ingen ønsker en ny selinvasjon langs kysten.

Vedtak om kvotemeldingen

Norges Kystfiskarlag har i landsstyremøte 28. og 29. oktober gjort vedtak vedrørende Meld. St. 32 - Et kvotesystem for økt verdiskaping.

Vedtakene kan i sin helhet leses her.

 

Vil ha nye tiltak for kysttorsken i nord

Fiskeriministerens varslede tiltak for kysttorsken i nord fikk høyeste prioritet da Norges Kystfiskarlag avholdte landsstyremøte 29. og 30. oktober. 

Havforskningsinstituttet (HI) har i rapporten "Kysttorsk nord for 62 grader nord" anbefalt at det utarbeides en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk nord for 62N, hvor forvaltningsområdet deles i to områder nord og sør for 67 grader nord. Havforskningsinstituttet har i samme rapport foreslått relevante reguleringstiltak for kysttorsken. Norges Kystfiskarlag støtter HIs forslag til forvaltningstiltak for å fremme vekst i bestanden, og ser frem til nærmere dialog vedrørende konkrete reguleringsforslag når disse er klar.

Norges Kystfiskarlag tar rapporten på største alvor. Leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil sier at fiskeriministerens varslede tiltak for kysttorskvern i nord har hatt høyeste prioritet i lagets landsstyremøte som ble avholdt 29. og 30. oktober. «– Vi erkjenner at mangelen av en ny og troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsk etter all sannsynlighet vil føre til et nært forestående tap av MSC-sertifisering på torsk fanget innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen. Det er delte meninger om MSC-ordningen, men det er et faktum at kystflåten, og særlig den mindre og mer stedbundne delen av flåten som er avhengige av de kystnære fiskefeltene for å drive et helårig fiske, dette vil ramme hardest. Kiil frykter konsekvensen av manglende godkjenning vil bli svekket markedsadgang, som i neste omgang vil gå ut over prisen til fisker».

 

Eksterne påvirkningsfaktorer

Norges Kystfiskarlag har over tid påpekt viktigheten av å få på plass en ny gjenoppbygningsplan for kysttorsk og i den forbindelse bedt om at situasjonen i større grad vurderes ut ifra et helhetlig forvaltningsperspektiv. Med bakgrunn i dette må det innhentes mer kunnskap om mulige alternative forklaringsvariabler til en stadig minkende kysttorskbestand, ettersom flere år med atferdsregulering i fiskeriene ikke har bidratt til å få opp bestanden. Vi mener i denne sammenheng det er nærliggende å undersøke påvirkninger av temperaturøkninger i fjord og hav, samt hvilken effekt eksempelvis oppdretts- og turistfiskenæringen har på bestanden. Sistnevnte har gjennom den senere tid blitt viet økt oppmerksomhet i forskningssammenheng, hvilket er positivt. En nærmere kartlegging av forurensningskilder til kysttorskens gytefelt er nødvendig.

 

 Fangstbegrensning og rapporteringsplikt

Til tross for ønsket om mer forskning på eksterne forklaringsvariabler på en synkende kysttorskbestand, er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning at det er nødvendig med strengere tiltak innenfor kommersielt fiskeri. Dette betyr i all hovedsak at man må etablere et nytt reguleringsregime som i større grad tar hensyn til kysttorsken og andre sårbare og lokale ressurser. Det vil være hensiktsmessig å skille på fartøystørrelse, men også mellom aktive og passive redskaper. Regulering av øvre bruksmengde for alle redskapsgrupper må innføres. Rapporteringsplikt ved inn- og utmelding av bruk må likeså gjelde hele året - både innenfor og utenfor grunnlinjen. Dette er en forutsetning for å bedre oversikten over kystnær fiskeriaktivitet.

 

Kysttorskvernet må gis overordnet status i reguleringssammenheng

I lys av HIs anbefalinger ber vi om at kysttorskvernet vies den største oppmerksomhet i kommende års fiskerireguleringer og på denne måten gis overordnet status i forvaltningssammenheng. Det betyr at kysttorskvernet må gis særskilt hensyn hi reguleringen av hvert enkelt fiskeri. Det er også viktig at kysttorskvernet får betydning og ivaretas gjennom kommunenes utarbeidelse av kystsoneplaner.

 

En ny gjenoppbygningsplan for kysttorsk forutsetter:

  • At kysttorskvernet gis overordnet status i utarbeidelsen av fiskerireguleringene og kommunenes kystsoneplaner.
  • Kartlegging av kysttorskens gytefelt, samt mulige forurensningskilder i disse.
  • Kystfisket om høsten reduseres gjennom at direktefisket i andre halvår må foregå utenfor 12 nautiske mil slik at fisket innenfor denne grensen begrenses til den nødvendige bifangsten som må til for å holde fisket i den minste flåten i gang.
  • At kystflåten over 28 meter faktisk lengde må fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen hele året. Dette må også gjelde i pelagiske fiskeri.
  • Regulering av øvre bruksmengde for alle redskapstyper.
  • Helårig rapporteringsplikt ved inn- og utmelding av bruk - både innenfor og utenfor grunnlinjen.

 Norges Kystfiskarlag vil anbefale følgende fangstbegrensninger i fisket etter alle arter for å bidra til en forsvarlig forvaltning av kysttorsken:

 

Garn med maskestørrelse over 156 mm

Område:

Innenfor fjordlinjene:                                    Maks 75 garn pr fartøy

Fjordlinjene - Grunnlinjen:                            Maks 150 garn pr fartøy

Grunnlinjen – 4 nm.:                                      Maks 250 garn pr fartøy

 

 

Bunnline                   

Område:

Innenfor fjordlinjene:                        Maks 4000 krok line pr døgn

Fjordlinjene - Grunnlinjen:                Maks 5000 krok line pr døgn

Grunnlinjen – 4 nm.:                          Maks 7500 krok line pr døgn

Dersom fartøyet fisker med bunnline både innenfor og utenfor fjordlinjene, skal det totale antall kroker ikke overstige 5000.

 

Kveitevad     

Område innenfor 4 nm. av grunnlinjen:        Maks 7,5 nm line

 

Snurrevad     

Område:

Maks tillatt tautykkelse innenfor 4 nm. av grunnlinjen om bord ved fiske med snurrevad må være 36 mm.

Maks 15 meter største fartøylengde for fiske med snurrevad innenfor 4 nm. av grunnlinjen.

Forbud mot bruk av snurrevad innenfor 4 nm. av grunnlinjen øst for 26 grader øst i perioden 1. mars – 30. mai.

 

Maksimal fartøystørrelse

Område:

Innenfor fjordlinjene:                                                15 meter største lengde

Fjordlinjene - Grunnlinjen:                                       21 meter største lengde (øket til 28 meter største lengde i statistikkområde 03 og 04 i perioden 1. januar – 30. juni og i statistikkområde 00 og 05 i perioden 1. januar – 1. mai).

Grunnlinjen – 4 nm. i statistikkområde 03 og 04:     28 meter største lengde

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.