Fiskeriseminar i Arkhangelsk

I forrige uke deltok Norges Kystfiskarlag på fiskerikonferansen «Særegenheter av fiske, fangst og foredling av biologiske akvaressurser i nordlige farvann» i Arkhangelsk i Russland.

Arne Pedersen snakket i sitt innlegg om problemstillinger rundt det kystnære raudåtefisket og behovet for ny gjenoppbygningsplan for kysttorsken. Dagens regjering har i tillegg til å åpne opp for et kommersielt fiske på raudåta, gitt tillatelse til høsting av startfôret til alt liv i havet midt i i skreiens gytefelt, hvor tettheten av nyklekte egg og larver av blant annet skrei er stor. Konsentrasjonen av raudåte er også stor i de kystnære områdene og dermed lettere å fange. Pedersens innlegg tok utgangspunkt i raudåtas betydning for økosystemet og konsekvenser dette på sikt kan få for fremtidig torskeforvaltning og de norsk-russiske fiskeriforhandlingene.

Hvordan vi forvalter loddebestanden, raudåta og krill har betydning for ressursgrunnlaget fiskere kan høste av i årene som kommer. Situasjonen for kysttorsken er prekær, og Norge har så langt ikke klart å lage en troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsk, til tross for at Det internasjonale havforskningsrådet har bedt Norge følge opp situasjonen. Norges Kystfiskarlag mener at ny forvaltningsplan må ta utgangspunkt i flere parameter enn fangstpress, og at forurensning og utslipp fra all næringsvirksomhet i sjø og fjordsystemene må være en vesentlig del å innlemme i en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk.

Forvaltning av norske havområder

28.mai arrangerte Klima- og miljødepartementet innspillskonferanseom forvaltningsplanene for Barentshavet og Lofoten og
for Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak.

Styremedlem i Norges Kystfiskarlag, Paul Jensen, innledet om oppdrett, rødåtefangs og omdømmet til norsk miljøforvaltning. Les innlegget hans her.

Jensen påpekte at de fleste oppdrettsanleggene i sin tid ble lagt midt i de beste gytefeltene for kysttorsk, og at dette sannsynligvis er en viktig årsak til svikten i rekruttering av kysttorsk siden slutten av 90-tallet.

-Kystfiskerne har sett et klart sammenfall mellom etablering av oppdrett og kraftig reduksjon av fisket på fjordene. Vi har i flere tiår påpekt dette og krevd forskning på denne sammenhengen. Normalt ville et slikt sammenfall trigge forskernes interesse og ikke minst føre til at forvaltningen i større grad tok i bruk ”føre-var-prinsippet”. Dette har ikke skjedd i oppdrettsnæringen.

I tillegg problematiserte Jensen raudåtefisket og miljøforvaltningens omdømme, hvor tap av naturmangfold i stadig større grad ser ut til å rettferdiggjøres med miljøargumenter, og trakk fram situasjonen i Repparfjorden som et ferskt eksempel på nettopp dette.

Høringssvar om kysttorsk i sør

Norges Kystfiskarlag har gitt høringssvar til Fiskeridirektoratets forslag om forbud mot å fiske torsk og å beskytte viktige gytefelt i Oslofjorden.

Les vårt høringssvar her.

Høringen Fiskeridirektoratet har sendt ut finner du her.

Kartlegging av gyteplasser

Havforskningsinstituttet ønsker å leie et fartøy til gjennomføring av tokt for kartlegging av gyteplasser for kysttorsk i Nord-Trøndelag, i 8 dager i perioden 19.03 – 13.04.2018. 

Krever stans i kystnært raudåtefiske

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag krever at det kystnære raudåtefisket stoppes. 

Selv om det finnes kolossale mengder raudåte i havområdene omkring oss, vet vi også at raudåta er en viktig art som føde for alle de kommersielle fiskeslagene som våre fiskerier er basert på. Hele 70 prosent av fiskeressursene som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten og Vesterålen og de omkringliggende kystnære områdene i løpet av sine første leveår – i de samme områdene som det høstes etter raudåte.

I følge forvaltningsplanen for raudåte (2016:18) utgjør bifangsten av egg, yngel og larver i raudåtehøstinga den største negative effekten av denne virksomheten. Om det kystnære raudåtefisket kan man i rapporten lese at den høstingen som foregår i kystsonen og kyststrømmen, områder grunnere enn 1 000 m, potensielt har en negativ effekt på rekrutteringen av egg, larver og yngel. Slik påvirkning på egg, larver og yngel over tid kan skade fiskebestandene, noe som igjen vil kunne redusere det økonomiske utbytte fra viktige fiskebestander. Høsting av raudåte innenfor grunnlinjene og i fjordsystemer vil også kunne påvirke mindre, særlig sårbare kystbestander negativt. For å kunne drive forsvarlig høsting med tanke på hele økosystemet, krever høsting i kystnære områder ytterligere erfaring og kunnskap i form av redskapsutvikling og pålitelige tidsserier om bifangst. Inntil bifangstproblemene eventuelt måtte bli løst ved hjelp av redskapsteknologiske nyvinninger, vil en vesentlig økning i norsk fangst av raudåte betinge at høstingen i all hovedsak må foregå utenfor kyststrømmen.

Den raudåtetrålinga som vi gjennom flere år har registrert langs kysten er med andre ord ikke forenlig med en føre-var-basert forvaltning. Norges Kystfiskarlag kan ikke betegne dette fisket som annet enn uvettig og hasardiøs, som i tillegg setter allerede sårbare kystbestander i en ytterligere forverret situasjon. Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at norske fiskerimyndigheter la for liten vekt på forvaltningen av kystbestander. Den rødlistede kysttorsken er bare ett eksempel på en slik bestand, som har sitt gyte- og oppvekstområde i samme områder hvor raudåtehøstingen pågår. Det Internasjonale havforskningsrådet etterlyser en ny og troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsken. Det vil man etter vårt syn aldtri få til, all den tid kystnær raudåtehøsting tillates.

Kvoterådene for Barentshavet klar

Kvoterådene for fiskebestandene i Barentshavet legges fram torsdag 13. juni klokka 12:00.

Pressekonferansen holdes på  Scandic Bergen City hotell og blir strømmet på Havforskningsinstituttets Facebook-side.

Kvoterådene omfatter nordøstarktisk torsk (skrei), nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei, kysttorsk, blåkveite og vanlig uer og snabeluer.

Pedersen svarer Nesvik om raudåte

I et innlegg i forrige ukes Klassekampen svarer fiskeriminister Harald T. Nesvik på et intervju i samme avis 26. april, hvor Arne Pedersen kritiserer regjeringens åpning av kommeriell raudåtehøsting. Nesvik mener at raudåtebestanden er så stor at en totalkvote på 254.000 tonn er en forsiktig tilnærming ut i fra artens størrelse. "Avgjørelsen om å tillate kommersiell fangst er et sjansespill. Vi fiskere vet at raudåte er livsviktig for det meste av liv i havet. Den er startfor for fiskeyngel, sjøfugl, hval og sel. Å starte fangst er vanvittig" uttaler kystfiskarlagslederen til Klassekampen, som langt fra er beroliget av svaret fra Fiskeriministeren 3. mai. Pedersen mener Nesvik unngår fiskernes viktigste ankepunkt i debatten om raudåta:

Konsekvensene for økosystemet ikke kartlagt tilfredsstillende

Nesvik hevder at åpningen av en kommersiell raudåtehøsting er forsvarlig, og begrunner dette ut i fra at raudåtebestanden tåler et fiske som er langt større enn det årets kvote er lagt opp til. Han unnlater derimot å besvare det største ankepunktet i vår kritikk, nemlig bifangsten av egg, larver og yngel som nødvendigvis vil bli rammet av et raudåtefiske på grunn av den ekstremt finmaskede trålen som benyttes i dette fisket. Forskerne har riktig nok vurdert raudåtehøstingen forsvarlig, men dette ut i fra hvilken påvirkning uttaket vil ha for raudåta. Hvilke konsekvenser det vil innebære for resten av økosystemet, det være seg ulike fiskeslag, sjøpattedyr og fugl, på langt nær er kartlagt tilfredsstillende. Det er også dette som bekymrer fiskerne mest i denne debatten.

Kystnært raudåtehøsting harmonerer dårlig med forvaltningen av kystbestander

Sett i lys av at regjeringen også ønsker raudåtefisket velkommen i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Riksrevisjonen har kritisert norske fiskerimyndigheter for å legge for liten vekt på forvaltningen av kystbestander. Den rødlistede kysttorsken er en slik bestand, som har sitt gyte- og oppvekstområde i samme områder hvor raudåtehøstingen nå skal tillates. Selv om kysttorsken er en bunnfisk, oppholder den seg pelagisk (i overflaten) i perioder når den beiter og gyter. Også Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har sterkt anmodet Norge om å utvikle en ny gjenoppbygningsplan for kysttorsken, ettersom gjeldende plan ikke har hatt ønsket effekt når det kommer til å redusere fiskedødsraten på kysttorsk. Det er derfor ingen overdrivelse å påstå at åpningen av raudåtefisket, især det kystnære, er fattet på er mangelfullt kunnskapsgrunnlag som også harmonerer svært dårlig med en økosystembasert forvaltning. 

Tilrår at ferskfiskordningen fortsetter ut 2020

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 19. oktober behandlet spørsmål om ferskfiskordningen og videre utvikling ut 2020:

Norges Kystfiskarlag støtter en forvaltning som stimulerer til mest mulig helårig fiskeriaktivitet. Ferskfiskordningen er et virkemiddel som bidrar til ferske leveranser av råstoff til landindustrien i ellers rolige perioder av andre halvår, og som stimulerer til økt uttak av andre fiskearter enn torsk.

For at ordningen skal kunne forlenges mener Norges Kystfiskarlag at det er fornuftig at resterende kvote for bonus på levendelagring i 2020 overføres til ferskfiskordningen. Ferskfiskprosenten bør holdes innenfor en grense på 20 -25 prosent, og ikke overstige 30.

Ved et eventuelt overfiske av ordningen ut over dette mener Kystfiskarlaget det er mulig å forskuttere fra toppen av neste års totalkvote for torsk. Dette da kystflåten er med på å utføre et viktig samfunnsoppdrag for å sikre leveranser av etterspurt råstoff til landindustrien.

Norges Kystfiskarlag gjentar at det må stilles vesentlige kvalitetskrav til fisken som leveres gjennom ordningen. Fisk av redusert kvalitet må ikke kunne brukes som grunnlag for ferskfiskbonus. For kommende års regulering bør oppstartsdato være på et senere tidspunkt for å sikre intensjonen med ordningen. Ferskfiskordningen må dessuten fordeles særskilt etter lengdegruppene i Finnmarksmodellen, slik at den ene lengdegruppen ikke risikerer å stå uten kvantum fordi en annen lengdegruppe har hatt bedre tilgjengelighet og fisket opp kvotebonusen.

I lys av HIs vurdering av status og forslag til forvaltningstiltak og ny gjenoppbygningsplan for kysttorsk nord for 62 grader N, anbefales det å redusere kystfisket om høsten. For at ferskfiskordningen skal kunne fortsette er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning av at fiskepresset bør reduseres innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Dette kan blant annet gjøres gjennom å regulere type og mengde redskap ut ifra fartøyenes fangsteffektivitet og størrelse.

Vil ha nye tiltak for kysttorsken i nord

Fiskeriministerens varslede tiltak for kysttorsken i nord fikk høyeste prioritet da Norges Kystfiskarlag avholdte landsstyremøte 29. og 30. oktober. 

Havforskningsinstituttet (HI) har i rapporten "Kysttorsk nord for 62 grader nord" anbefalt at det utarbeides en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk nord for 62N, hvor forvaltningsområdet deles i to områder nord og sør for 67 grader nord. Havforskningsinstituttet har i samme rapport foreslått relevante reguleringstiltak for kysttorsken. Norges Kystfiskarlag støtter HIs forslag til forvaltningstiltak for å fremme vekst i bestanden, og ser frem til nærmere dialog vedrørende konkrete reguleringsforslag når disse er klar.

Norges Kystfiskarlag tar rapporten på største alvor. Leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil sier at fiskeriministerens varslede tiltak for kysttorskvern i nord har hatt høyeste prioritet i lagets landsstyremøte som ble avholdt 29. og 30. oktober. «– Vi erkjenner at mangelen av en ny og troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsk etter all sannsynlighet vil føre til et nært forestående tap av MSC-sertifisering på torsk fanget innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen. Det er delte meninger om MSC-ordningen, men det er et faktum at kystflåten, og særlig den mindre og mer stedbundne delen av flåten som er avhengige av de kystnære fiskefeltene for å drive et helårig fiske, dette vil ramme hardest. Kiil frykter konsekvensen av manglende godkjenning vil bli svekket markedsadgang, som i neste omgang vil gå ut over prisen til fisker».

 

Eksterne påvirkningsfaktorer

Norges Kystfiskarlag har over tid påpekt viktigheten av å få på plass en ny gjenoppbygningsplan for kysttorsk og i den forbindelse bedt om at situasjonen i større grad vurderes ut ifra et helhetlig forvaltningsperspektiv. Med bakgrunn i dette må det innhentes mer kunnskap om mulige alternative forklaringsvariabler til en stadig minkende kysttorskbestand, ettersom flere år med atferdsregulering i fiskeriene ikke har bidratt til å få opp bestanden. Vi mener i denne sammenheng det er nærliggende å undersøke påvirkninger av temperaturøkninger i fjord og hav, samt hvilken effekt eksempelvis oppdretts- og turistfiskenæringen har på bestanden. Sistnevnte har gjennom den senere tid blitt viet økt oppmerksomhet i forskningssammenheng, hvilket er positivt. En nærmere kartlegging av forurensningskilder til kysttorskens gytefelt er nødvendig.

 

 Fangstbegrensning og rapporteringsplikt

Til tross for ønsket om mer forskning på eksterne forklaringsvariabler på en synkende kysttorskbestand, er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning at det er nødvendig med strengere tiltak innenfor kommersielt fiskeri. Dette betyr i all hovedsak at man må etablere et nytt reguleringsregime som i større grad tar hensyn til kysttorsken og andre sårbare og lokale ressurser. Det vil være hensiktsmessig å skille på fartøystørrelse, men også mellom aktive og passive redskaper. Regulering av øvre bruksmengde for alle redskapsgrupper må innføres. Rapporteringsplikt ved inn- og utmelding av bruk må likeså gjelde hele året - både innenfor og utenfor grunnlinjen. Dette er en forutsetning for å bedre oversikten over kystnær fiskeriaktivitet.

 

Kysttorskvernet må gis overordnet status i reguleringssammenheng

I lys av HIs anbefalinger ber vi om at kysttorskvernet vies den største oppmerksomhet i kommende års fiskerireguleringer og på denne måten gis overordnet status i forvaltningssammenheng. Det betyr at kysttorskvernet må gis særskilt hensyn hi reguleringen av hvert enkelt fiskeri. Det er også viktig at kysttorskvernet får betydning og ivaretas gjennom kommunenes utarbeidelse av kystsoneplaner.

 

En ny gjenoppbygningsplan for kysttorsk forutsetter:

  • At kysttorskvernet gis overordnet status i utarbeidelsen av fiskerireguleringene og kommunenes kystsoneplaner.
  • Kartlegging av kysttorskens gytefelt, samt mulige forurensningskilder i disse.
  • Kystfisket om høsten reduseres gjennom at direktefisket i andre halvår må foregå utenfor 12 nautiske mil slik at fisket innenfor denne grensen begrenses til den nødvendige bifangsten som må til for å holde fisket i den minste flåten i gang.
  • At kystflåten over 28 meter faktisk lengde må fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen hele året. Dette må også gjelde i pelagiske fiskeri.
  • Regulering av øvre bruksmengde for alle redskapstyper.
  • Helårig rapporteringsplikt ved inn- og utmelding av bruk - både innenfor og utenfor grunnlinjen.

 Norges Kystfiskarlag vil anbefale følgende fangstbegrensninger i fisket etter alle arter for å bidra til en forsvarlig forvaltning av kysttorsken:

 

Garn med maskestørrelse over 156 mm

Område:

Innenfor fjordlinjene:                                    Maks 75 garn pr fartøy

Fjordlinjene - Grunnlinjen:                            Maks 150 garn pr fartøy

Grunnlinjen – 4 nm.:                                      Maks 250 garn pr fartøy

 

 

Bunnline                   

Område:

Innenfor fjordlinjene:                        Maks 4000 krok line pr døgn

Fjordlinjene - Grunnlinjen:                Maks 5000 krok line pr døgn

Grunnlinjen – 4 nm.:                          Maks 7500 krok line pr døgn

Dersom fartøyet fisker med bunnline både innenfor og utenfor fjordlinjene, skal det totale antall kroker ikke overstige 5000.

 

Kveitevad     

Område innenfor 4 nm. av grunnlinjen:        Maks 7,5 nm line

 

Snurrevad     

Område:

Maks tillatt tautykkelse innenfor 4 nm. av grunnlinjen om bord ved fiske med snurrevad må være 36 mm.

Maks 15 meter største fartøylengde for fiske med snurrevad innenfor 4 nm. av grunnlinjen.

Forbud mot bruk av snurrevad innenfor 4 nm. av grunnlinjen øst for 26 grader øst i perioden 1. mars – 30. mai.

 

Maksimal fartøystørrelse

Område:

Innenfor fjordlinjene:                                                15 meter største lengde

Fjordlinjene - Grunnlinjen:                                       21 meter største lengde (øket til 28 meter største lengde i statistikkområde 03 og 04 i perioden 1. januar – 30. juni og i statistikkområde 00 og 05 i perioden 1. januar – 1. mai).

Grunnlinjen – 4 nm. i statistikkområde 03 og 04:     28 meter største lengde

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.