Høring om kvotesystemet

Norges Kystfiskarlag deltar i dag i den åpne høringen om fremtidens kvotesystem i Stortingets næringskomite. 

Kvotesystemet representerer myndighetenes viktigste virkemiddel til å styre norsk fiskeriforvaltning- og politikk, og regjeringens fremlagte melding representerer etter vårt syn et utgangspunkt for å få ryddet opp i de utilsiktede konsekvensene dagens kvotesystem har resultert i. Noen av forslagene som det legges opp til kan være fornuftige, mens andre forslag igjen vil gjøre rammebetingelsene for kystflåten, landindustri og kystsamfunn langt mer ustabil. De vil med andre ord svekke formålsparagrafene i både Havressurslov og Deltakerlov – prinsippene om at fisken tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystbefolkningen til gode gjennom bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene.

Når vi nå skal legge grunnlaget for et nytt kvotesystem, så er det derfor viktig at det gjøres på riktig måte. For bedre utnyttelse av de marine ressursene, større nasjonal verdiskaping og sikring av arbeidsplasser og bosetting langs kysten, er det svært viktig at kvotesystemet sikrer en fortsatt differensiert kystflåte. Har vi det i dag og vil forslagene det legges opp til i kvotemeldingen ivareta dette hensynet på en god nok måte? Et moderne kvotesystem må rigges for en fremtid hvor man går bort fra kun å tenke kvantum, og i langt større grad optimaliserer utnyttelse av de marine ressursene gjennom større fokus på kvalitet, verdiog miljø.

Innføringen av fri lengdeutforming i kystflåten og manglende oppfølging av trålernes plikter er etter vårt syn et av de alvorligste feilgrep som er gjort i fiskerinæringa, og truer hensynet til en variert og sammensatt kystflåte. Bruk av lasteromsvolum som størrelsesbegrensning har lagt til rette for en utvikling i retning av stadig større kystfartøy. Dette har igjen redusert skillet mellom kyst- og havflåte, og i praksis legitimert oppbyggingen av en ny havgående flåte som i dag fisker på kystflåtens ressursgrunnlag. Dette gir økt konkurranse og ressurspress i kystflåten, og undergraver effekten av allerede gjennomført strukturering og den etablerte strukturen på landsida. Det utfordrer i aller høyeste grad hele ressursfordelingen i norske fiskerier, som de etablerte fordelingsnøklene mellom kyst- og havfiskeflåte og den såkalte trålstigen. Hvilken legitimitet har denne i dag, og hvorfor skal en utdatert fordeling få danne grunnlag for å bygge fremtidens kvotesystem?

Norges Kystfiskarlag har allerede gitt sine skriftlige kommentarer til regjeringen, samtlige politiske partier på Stortinget og øvrige myndigheter gjennom landsstyrets vedtak. Vedtakene som er gjort kan i sin helhet leses her, hvor også alle detaljer om hva vi mener om strukturkvoter og tidsbegrensningen til disse, faktisk lengde, samfiskeordning, kvotefaktorer og ulike innretninger omtales nærmere.

Noen tror at kyst fortsatt er kyst, selv om størrelsen har forandret seg

Nestleder i Norges Kystfiskarlag, Kjell Olav Halland gir i dette leserinnlegget motsvar til Fiskebåt Nords kommentarer om at Norges Kystfiskarlag ønsker å frata fartøy over 28 meter kvotene:

Jeg blir forbauset av at Espen Jacobsen kan sitte som avdelingsleder for Fiskebåt i Tromsø og mangle så mye grunnleggende kunnskap om norsk fiskeripolitikk.

Når Jacobsen i sitt nylige debattinnlegg sier at det i Finnmarksmodellen ble tatt hensyn til at fartøy over 21 meter skulle ha adgang til fri fartøyutforming, så er dette i beste fall uvitenhet. Finnmarksmodellen, som ble innført for å opprettholde en variert kystflåte, ble innført i 2002. Første gangen fri fartøyutforming ble nevnt var i Stortingsmeldingen om en konkurransekraftig sjømatindustri i 2015. Hva Riksrevisjonen måtte mene om dette og hvorvidt det har skjedd etter Stortingets viten og vilje gjenstår å se, når de er ferdige med sine undersøkelser av fiskerinæringa i 2020.

Avdelingslederen for Fiskebåt henger ut Norges Kystfiskarlag og mener at vi ønsker å frata alle fartøy over 28 meter kvotene sine. Dette er ikke tilfellet. Kystfiskarlaget har i alle år sett behovet for en differensiert fiskeflåte, og det var en av grunnene til at vi i sin tid støttet innføringen av Finnmarksmodellen i kystflåten.

Norges Kystfiskarlag har advart mot at vi ble å komme i en situasjon, der stadig større fartøy ble å tvinge frem behov for større kvoter for å kunne forsvare investeringene på disse fartøyene. Og det har vi sett gjennom stadige krav om heving av kvotetak og press om ytterligere strukturering. Kystfiskarlaget har også påpekt at vi burde forholdt oss til faktisk lengde og ikke hjemmelslengde. Derfor mener vi at en overgang til faktisk lengde i kvotesystem og reguleringssammenheng er fornuftig. I en overgangsperiode mener vi likevel at fiskere må få være i den lengdegruppen de er i nå, men at kvoten skal gå tilbake til den fartøygruppen den opprinnelig kom fra ved et eventuelt salg.

Kystfiskarlaget har også hele tiden ment at fartøy over 28 meter burde reguleres som egen gruppe, da bruk av lasteromsvolum som størrelsesbegrensing har lagt til rette for en utvikling av stadig større kystfartøy. Dette er ikke et problem i seg selv, men det har redusert skillet mellom dagens kyst- og havflåte, og har i praksis lagt til rette for oppbyggingen av en ny havgående flåte som fisker på kystflåtens ressursgrunnlag. Dette har ført til økt konkurranse og ressurspress i kystflåten, og bidratt til å undergrave effekten av struktureringen som allerede er gjort og som blir en utfordring for den etablerte strukturen på landsida.

Spørsmålet er om utviklingen vi har vært vitne til har hatt nødvendig legitimitet i næringa og blant folk flest. I den sammenheng er det også rart om man ikke samtidig er villig til å diskutere gjeldende ressursfordeling og dermed også trålstigen. Dette burde vært en naturlig del av debatten rundt Stortingsmeldinga om fremtidens kvotesystem som regjeringen la fram før sommeren.

Det finnes et betydelig kvantum som ble tildelt en del trålere for å gi landindustrien tilgang på ferskt råstoff i den tiden på året kystflåten ikke kunne levere. Dette kvantumet kunne blitt gitt til en ny havgående kystgruppe som kunne levere det råstoffet industrien etterspør.

De fleste fiskebrukene langs kysten framholder de små kystfiskefartøyene som de som holder hjulene i gang. Hvorfor skal det da være en utstrakt målsetning å redusere antallet på disse?

Hvis målsetningen med fiskeriene fortsatt skal være å skape størst mulig verdier per kilo fisk som landindustrien kan nyttiggjøre seg av, hadde det ikke vært mere naturlig å be om en kondemneringsordning for trålere?

Tilrår at ferskfiskordningen fortsetter ut 2020

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 19. oktober behandlet spørsmål om ferskfiskordningen og videre utvikling ut 2020:

Norges Kystfiskarlag støtter en forvaltning som stimulerer til mest mulig helårig fiskeriaktivitet. Ferskfiskordningen er et virkemiddel som bidrar til ferske leveranser av råstoff til landindustrien i ellers rolige perioder av andre halvår, og som stimulerer til økt uttak av andre fiskearter enn torsk.

For at ordningen skal kunne forlenges mener Norges Kystfiskarlag at det er fornuftig at resterende kvote for bonus på levendelagring i 2020 overføres til ferskfiskordningen. Ferskfiskprosenten bør holdes innenfor en grense på 20 -25 prosent, og ikke overstige 30.

Ved et eventuelt overfiske av ordningen ut over dette mener Kystfiskarlaget det er mulig å forskuttere fra toppen av neste års totalkvote for torsk. Dette da kystflåten er med på å utføre et viktig samfunnsoppdrag for å sikre leveranser av etterspurt råstoff til landindustrien.

Norges Kystfiskarlag gjentar at det må stilles vesentlige kvalitetskrav til fisken som leveres gjennom ordningen. Fisk av redusert kvalitet må ikke kunne brukes som grunnlag for ferskfiskbonus. For kommende års regulering bør oppstartsdato være på et senere tidspunkt for å sikre intensjonen med ordningen. Ferskfiskordningen må dessuten fordeles særskilt etter lengdegruppene i Finnmarksmodellen, slik at den ene lengdegruppen ikke risikerer å stå uten kvantum fordi en annen lengdegruppe har hatt bedre tilgjengelighet og fisket opp kvotebonusen.

I lys av HIs vurdering av status og forslag til forvaltningstiltak og ny gjenoppbygningsplan for kysttorsk nord for 62 grader N, anbefales det å redusere kystfisket om høsten. For at ferskfiskordningen skal kunne fortsette er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning av at fiskepresset bør reduseres innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Dette kan blant annet gjøres gjennom å regulere type og mengde redskap ut ifra fartøyenes fangsteffektivitet og størrelse.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.