Enighet om norsk-russisk kvoteavtale for 2020

Norge og Russland er enige om en avtale som gir grunnlag for fortsatt høy verdiskaping i fiskerinæringen.

- Etter nok en runde med gode fiskeriforhandlinger med Russland er jeg fornøyd med at vi er kommet fram til en avtale for 2020 som ivaretar fiskerinæringens interesser, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding fra NFD.

Leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen, er også godt fornøyd med forhandlingsresultatet, og slutter seg til fiskeriministerens kommentar. Særlig fornøyd er Pedersen med at lodda blir fredet også kommende år. Det har stått kritisk til med lodda i flere år nå, og fangsting på denne viktige nøkkelarten før den når gytefeltene sine er ikke bærekraftig i lengden. Forskernes klare anbefaling før forhandlingene var imidlertid et nullfiske, slik at debatten rundt et loddefiske ble ikke gjenstand for store diskusjoner i møtet.

Om avtalen for 2020

Torskebestanden er i god forfatning og totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2020 blir på 738.000 tonn, som er en økning på 13.000 tonn sammenlignet med årets totalkvote.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som i tidligere år. Norges kvote for 2020 vil være 334.277 tonn, inkludert 21 000 tonn kysttorsk og 7000 tonn forskningsfangst.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 215.000 tonn, som er en vesentlig stor oppgang fra 2019 på 172.000 tonn. Den norske hysekvoten vil med dette være på 105.159 tonn, inkludert forskningskvoten.

Det ble besluttet å ikke åpne for loddefiske i 2020.

Totalkvoten for blåkveite blir 27 000 tonn, som er det samme som inneværende år.

Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 55.860 tonn for 2020.

Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2020.

Enighet om norsk-russisk kvoteavtale for 2021

Norge og Russland har blitt enige om en avtale for 2021 som gir grunn for optimisme i fiskerinæringen.

- Jeg er svært tilfreds med at vi også for neste år har klart å komme til enighet om en avtale som både ivaretar fiskerinæringens interesser og er biologisk bærekraftig. Dette er et lyspunkt i en situasjon hvor koronapandemien naturlig nok også preger fiskerinæringen, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Årets forhandlinger foregikk digitalt på grunn av koronasituasjonen.

Om avtalen for 2021

Torskebestanden er i god forfatning og totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2021 ble satt til 885 600 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Dette innebærer en fortsatt forsvarlig og bærekraftig forvaltning av bestanden.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges kvote for 2021 vil være 397 635 tonn, inkludert 21 000 tonn kysttorsk og 7 000 tonn forskningsfangst.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 232 537 tonn for 2021, i tråd med forvaltningsregelen. Den norske hysekvoten vil med dette være på 113 348 tonn, inkludert forskningskvoten.

Det ble besluttet å ikke åpne for loddefiske i 2021.

Totalkvoten for blåkveite i 2021 er fastsatt til 27 000 tonn. Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 66 158  tonn for 2021. Dette er en økning på 10 298  tonn fra 2020.

Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2021.

Fiskeriseminar i Arkhangelsk

I forrige uke deltok Norges Kystfiskarlag på fiskerikonferansen «Særegenheter av fiske, fangst og foredling av biologiske akvaressurser i nordlige farvann» i Arkhangelsk i Russland.

Arne Pedersen snakket i sitt innlegg om problemstillinger rundt det kystnære raudåtefisket og behovet for ny gjenoppbygningsplan for kysttorsken. Dagens regjering har i tillegg til å åpne opp for et kommersielt fiske på raudåta, gitt tillatelse til høsting av startfôret til alt liv i havet midt i i skreiens gytefelt, hvor tettheten av nyklekte egg og larver av blant annet skrei er stor. Konsentrasjonen av raudåte er også stor i de kystnære områdene og dermed lettere å fange. Pedersens innlegg tok utgangspunkt i raudåtas betydning for økosystemet og konsekvenser dette på sikt kan få for fremtidig torskeforvaltning og de norsk-russiske fiskeriforhandlingene.

Hvordan vi forvalter loddebestanden, raudåta og krill har betydning for ressursgrunnlaget fiskere kan høste av i årene som kommer. Situasjonen for kysttorsken er prekær, og Norge har så langt ikke klart å lage en troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsk, til tross for at Det internasjonale havforskningsrådet har bedt Norge følge opp situasjonen. Norges Kystfiskarlag mener at ny forvaltningsplan må ta utgangspunkt i flere parameter enn fangstpress, og at forurensning og utslipp fra all næringsvirksomhet i sjø og fjordsystemene må være en vesentlig del å innlemme i en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk.

Kvoteforhandlinger med Russland i gang

Denne uken møtes den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon for å forhandle frem kvotene for norsk-russiske fellesbestander i Barentshavet for 2020. Årets møte finner sted i Petrozavodsk i Russland. Norges Kystfiskarlag, ved leder Arne Pedersen, er representert i den norske delegasjonen sammen med andre fiskeri- og næringsorganisasjoner.

I fiskeriforhandlingene fastsettes totalkvoter for fellesbestandene i 2020, herunder nordøstarktisk tork, nordøstarktisk hyse, blåkveite og snabeluer. Kvotene fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Partene avtaler også gjensidig fiskeadgang i hverandres økonomiske soner og bytter kvoter både innenfor fellesbestander og nasjonale bestander. Totalkvotene som Norge og Russland fastsetter i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon er basert på anbefalinger om beskatningsnivå utarbeidet av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), hvor både norske og russiske forskere er representert.

Gjennom de årlige kvoteavtalene fastsettes også viktige reguleringstiltak som skal sikre en bærekraftig og forsvarlig ressursforvaltning. 

Før helgen kunngjorde ICES at de fraråder et loddefiske i Barentshavet i 2020, da bestanden er langt under grensen for å anbefale et fiske på denne arten. Norges Kystfiskalag mener at lodda er en viktig nøkkelbestand i Barentshavet og at bestandens hovedfunksjon må være som matkilde for andre kommersielt viktige arter. Dette gjelder ikke minst utsatte arter som kysttorsk, uer m.fl, men også kongekrabbe. Med bakgrunn i den klare tilrådningen fra havforskerne er det imidlertid lite som tyder på at et potensielt loddefiske kommer til å bli diskutert under årets forhandlinger.

Kystfiskarlaget oppsummerer årets kvoteforhandlinger

Norges Kystfiskarlag er godt fornøyd med årets kvoteforhandlinger med Russland, og roser den norske forhandlingsledelsen for et svært godt resultat som vektla ICES sine anbefalinger.

Økning på torsk og hyse

Neste års totalkvoter for torsk og hyse øker. Mens totalkvoten for torsk får en liten økning som utgjør 334 277 tonn til norsk fordeling, er det stor oppgang i hysekvoten for neste år. Den norske hysekvoten vil bli på 105 159 tonn. Blåkveitekvoten forblir lik årets totalkvote, som er 27 000 tonn.

Stabilitet i kvotene bidrar til en stabil prissituasjon for fisker, som er veldig positivt.

Fortsatt kritisk for lodda

Selv om det ikke blir et loddefiske i 2020, er Pedersen bekymret for situasjonen for den viktige nøkkelarten i Barentshavet. Til tross for at lodda har vært fredet i to år nå, har årets tokt vist svært få forekomster av lodde. Dersom det skyldes en stor bestand småsild som spiser loddeyngel er dette selvsagt bra. Norge og Russland er enige i målsetningen om at lodda først og fremst skal fylle en viktig rolle i økosystemet i Barentshavet ved å være mat for andre. Dette er også et viktig prinsipp for Norges Kystfiskarlag, som i så måte opplever å ha fått gehør for sitt standpunkt i forhandlingene. Arne Pedersen mener det er avgjørende at lodda fredes i lengre perioder enn fra år til år, og helst permanent.

Raudåtefiske kan bli diskusjonstema i fremtidige forhandlinger

Regjeringen åpnet i år opp for et kommersielt fiske etter raudåte. Selv om store deler av totalkvoten på 254 000 tonn raudåte er forbeholdt et fiske utenfor 1000 meters dybdekote, foregår det i tillegg et kystnært raudåtefiske i skreiens gytefelt som vil kunne ramme fremtidige årsklasser av både torsk og andre fiskearter. Ettersom vi forvalter torskebestanden i fellesskap med Russland er det i følge Pedersen naturlig at den russiske forhandlingspart blir bragt med i fremtidige diskusjonen omkring forvaltningen av raudåte, da deres torskeandel også har sine gytefelt innenfor norsk territorialgrense. Dersom raudåtefisket får fortsette i de kystnære områdene i årene som kommer, er Pedersen sikker på at raudåta vil bli diskusjonstema i fremtidige forhandlinger.

Kystfiskerne og Halstensen

Inge Halstensen uttalte på årsmøtet til Fiskebåt i Oslo 12. februar at det var feil forum å ta opp tema rundt fiskerikriminalitet, som fiskeriministeren sa han ville jobbe for å komme til livs under sitt innlegg. Halstensen gikk deretter langt i å påstå at det var blant kystfiskerne i nord ministeren måtte lete, skulle han «ta» kriminelle. Det er unektelig litt spesielt av Halstensen å gå ut mot sjarkfiskerne på den måten. Det er den minste fiskeflåten, som betaler for at man gang på gang fisker ned loddebestanden – en avgjørende viktig nøkkelbestand for hele økosystemet og matkilde til flere kommersielt viktige bestander.

Uregistrert torsk i loddefangstene

Det tas store mengder torsk i loddefangstene. Uttaket av torsk som beiter i loddestimene registreres per i dag ikke i det norske kvoteregnskapet. Dette er et faktum russerne i flere omganger har påpekt i kvoteforhandlingene med Norge. Ut ifra dette kan derfor hevde at et uregistrert uttak av torsk skaper usikkerhet hva gjelder norsk fangststatistikk for torsk.

Dessverre motsetter både Fiskebåt og Fiskarlaget seg en ordning, som kan fastslå hva som tas i loddefangstene. Dette har ført til at heller ikke den norske forhandlingsledelsen ønsker å støtte en registrering av torsk i loddefangster, som er sterkt beklagelig.

Problematisk i fiskeriforhandlingene

Halstensen og Fiskarlaget har alltid sett mer lodde enn forskerne og kystfiskerne.

Ett år måtte selv ringnotrederne innrømme at de heller ikke hadde sett lodde på sine ekkolodd. Ringnotrederne fikk likevel fiske lodde. De fikk overbevist den norske forhandlingsledelsen om at lodda hadde gjemt seg under isen. Den lot seg derfor ikke registrere verken av forskere eller fiskere. Den lodda er muligens fortsatt under isen. Ingen har ennå sett den komme ut i isfritt hav.

Det skaper til tider utfordringer i den norske delegasjonen i fiskerikommisjonen, ettersom Fiskarlaget her hvert år stiller med tre representanter. Dette i motsetning til de andre næringsorganisasjonene som bare får delta med en representant hver. Det finns ingen saklig grunn for en slik overrepresentasjon.

Det var også denne overrepresentasjonen som gjorde det mulig å få presset igjennom et loddefiske i 2018. For første gang siden 2015 ble det besluttet å åpne for et kommersielt loddefiske, med en kvote på 205 000 tonn, som for øvrig var den høyeste kvoten siden 2012. Det var etter sigende ikke fare for loddebestanden lenger. Et loddefiske måtte kunne gjennomføres. Lodda hadde bare gjemt seg under isen for en stakket stund. Det knepet virket. Et uansvarlig fiske på lodde ble tillatt, om enn bare for ett år.

I år var det som kjent stopp igjen. På grunn av loddas viktige rolle i økosystemet ble det besluttet å ikke åpne for et loddefiske inneværende år, da det var fare for kollaps i bestanden. Når Halsteinsen nå «lover bråk» om det norske loddefisket i Barentshavet, kan vi ane hva den norske delegasjonen har i vente til kommende kvoteforhandlinger.

Kystfiskaralget mener at loddas hovedfunksjon er å være matkilde for andre kommersielt viktige arter. Ved et eventuelt fremtidig direktefiske etter lodde i Barentshavet forventer vi derimot at Norge ikke motsetter seg en troverdig registrering av hvor mye torsk som tas i loddefangstene, slik man hittil har valgt å gjøre.

Fiskeriministeren har en jobb å gjøre dersom han har tenkt å skaffe seg en ordentlig oversikt over norsk uregistrert fiske. Halstensen & co må naturligvis også inkluderes i dette arbeidet.

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.