Våre standpunkt
Her kan du lese om hva Norges Kystfiskarlag mener om tema som "olje og seismikk", "flåtestruktur og kvotepolitikk", "oppdrett" osv. Du kan også benytte deg av fanene ovenfor under "våre standpunkt" for å få en oversikt over Norges Kystfiskarlags styrevedtak, innspill til reguleringsmøtet, uttalelser etc. For eldre øvrige nyheter/saker , klikk deg inn på fanen "Nyhetsarkiv".
Olje og seismikk
Norges Kystfiskarlag mener fiske, gyte og oppvekstområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), Møreblokkene, Barentshavet og ved iskanten er uhyre viktige for både norsk fiskerinæring og bosetningen langs hele norskekysten. Områdenes egenskaper og beliggenhet gir grunnlag for mange arters reproduksjon og for rike fiskerier. Vi arbeider aktivt for å hindre oljevirksomhet i disse områdene.
Videre arbeider Kystfiskarlaget for å hindre seismikkvirksomhet i viktige fiske og oppvekstområder, slik at vi sikrer at yrkesfiskere har et bærekraftig hav med et økosystem i balanse. Seismikk skremmer fisken og kan ikke foregå i vårt matfat.
Flåtestruktur og kvotepolitikk
Vi sier nei til videre strukturering i kystflåten. Den storslåtte struktureringen over 11 meter har ikke ført til kapasitetsreduksjon og er ikke grunn alene til bedre lønnsomhet. Et skifte fra kvalitetsfiske til kvantumfiske slik strukturering har ført til er ikke bra for videre verdiskapning.
Vi arbeider for at det ikke åpnes for struktur under 11 meter. Dette er en lønnsom, og den mest tallrike, flåtegruppen hvor det er mulig for unge å etablere seg i fiskeriene.
Norges Kystfiskarlags arbeid har sitt utgangspunkt i nærhetsprinsippet der de som er nært ressursen skal ha tilgang til å høste av den. Vi jobber for at åpne grupper i fiskeriene som blåkveite- og rekefisket må forbli åpne. Her er det muligheter for nyetablerte i næringen.
Vi arbeider for at den mindre flåten skal ha førsterett i kystnært fiske. Fartøy over 28 meter må ut av fjordene og reguleres som havgående fartøy.
Oppdrett
Norges Kystfiskarlag er for en bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring som ikke kommer i arealkonflikt med det ordinære kystfisket. Det er det ordinære kystfisket som har bygget opp sjømatnasjonen Norge.
Fiskeoppdrett må foregå etter føre-var prinsippet der kunnskapsmangel må fordre forsiktighet fremfor dagens manglende fokus. Kystfiskarlaget aksepterer ikke at oppdrettsnæringen bortforklarer de negative erfaringer oppdrett ser ut å ha på økosystemet og viktige fiskeslag, slik fiskere faktisk opplever i sitt daglige virke. Dagens miljøbelastning som følge av bruk av lusemidler, annen forurensing og rømming må reduseres umiddelbart for å skåne kysten med de viktige oppvekst og gyteområder som finnes her.
Dagens belastning fra oppdrettsnæringen på økosystemet og villfiskbestandene gjør at oppdrettsanlegg må være landbasert. Kyst eller offshoreanlegg kan benyttes dersom disse er lukkede og man har en forsvarlig håndtering av avfall fra slike installasjoner.
Økosystembasert forvaltning (også raudåte)
Norges Kystfiskarlag mener fiskeriene og havet må forvaltes på en bærekraftig måte etter føre-var prinsippet. Fiskebestandene skal høstes på en bærekraftig måte og sikre høyest mulig biomasse, samt biodiversitet i havet. Når det kommer til olje- og seismikkvirksomhet, så vel som oppdrettsvirksomhet, er det disse aktørene som har bevisbyrden på at deres virksomhet IKKE har en negativ påvirkning på fiskebestandene og økosystemet. Ettersom det i mange tilfeller ikke er nok kunnskap på bordet om den negative påvirkningen fra oppdrett, olje og seismikk, er det derfor fiskere sine erfaringer på feltet som må være gjeldende kunnskap og forholde seg til for forvaltning og regulering inntil kunnskapshullene er tettet av fri uavhengig forskning.
Raudåte - Startfôret til fisken
Det sjansespillet som høsting av raudåte i kommersiell skala utgjør, kan ikke Norges Kystfiskarlag anse som forsvarlig eller bærekraftig og vi er derfor sterkt kritisk til høsting av raudåte, startfôret til fisk, sjøpattedyr og fugler. Ved å høste raudåte rokker man med næringspyramiden. Det er ikke nok kunnskap om konsekvensene av en høsting av raudåte vil medføre, både når det gjelder redusert tilgjengelighet av mat til fiskelarver som for eksempel skal bli til neste generasjons skrei, eller hvor stor bifangst av egg og larver blir når man tråler etter raudåte med en maskevidde tilsvarende myggnetting.
