Tilrår at ferskfiskordningen fortsetter ut 2020

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 19. oktober behandlet spørsmål om ferskfiskordningen og videre utvikling ut 2020:

Norges Kystfiskarlag støtter en forvaltning som stimulerer til mest mulig helårig fiskeriaktivitet. Ferskfiskordningen er et virkemiddel som bidrar til ferske leveranser av råstoff til landindustrien i ellers rolige perioder av andre halvår, og som stimulerer til økt uttak av andre fiskearter enn torsk.

For at ordningen skal kunne forlenges mener Norges Kystfiskarlag at det er fornuftig at resterende kvote for bonus på levendelagring i 2020 overføres til ferskfiskordningen. Ferskfiskprosenten bør holdes innenfor en grense på 20 -25 prosent, og ikke overstige 30.

Ved et eventuelt overfiske av ordningen ut over dette mener Kystfiskarlaget det er mulig å forskuttere fra toppen av neste års totalkvote for torsk. Dette da kystflåten er med på å utføre et viktig samfunnsoppdrag for å sikre leveranser av etterspurt råstoff til landindustrien.

Norges Kystfiskarlag gjentar at det må stilles vesentlige kvalitetskrav til fisken som leveres gjennom ordningen. Fisk av redusert kvalitet må ikke kunne brukes som grunnlag for ferskfiskbonus. For kommende års regulering bør oppstartsdato være på et senere tidspunkt for å sikre intensjonen med ordningen. Ferskfiskordningen må dessuten fordeles særskilt etter lengdegruppene i Finnmarksmodellen, slik at den ene lengdegruppen ikke risikerer å stå uten kvantum fordi en annen lengdegruppe har hatt bedre tilgjengelighet og fisket opp kvotebonusen.

I lys av HIs vurdering av status og forslag til forvaltningstiltak og ny gjenoppbygningsplan for kysttorsk nord for 62 grader N, anbefales det å redusere kystfisket om høsten. For at ferskfiskordningen skal kunne fortsette er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning av at fiskepresset bør reduseres innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Dette kan blant annet gjøres gjennom å regulere type og mengde redskap ut ifra fartøyenes fangsteffektivitet og størrelse.

kysttorsk, ferskfiskordning, kystflåten, MSC, landindustri, gjenoppbyggingsplan, redskapsbegrensning, fangsteffektivitet

Vedtak om havvind

Norges Kystfiskarlag har i landsstyremøte 28. og 29. oktober gjort følgende vedtak om havvind/vindkraft til havs:

  • Det må ikke åpnes områder for energiproduksjon til havs i områder som brukes av fiskeriene, i gyte- og oppvekstområder eller andre sårbare områder. Føre-var prinsippet må legges til grunn når det gjelder konsekvenser for miljø og marint liv, deriblant konsekvensene støy har for fisk og marint liv.
  • Økende press på sjøarealene, og lovverk som innebærer at sektormyndigheter har betydelig beslutningsmyndighet, medfører behov for at det utarbeides overordnede nasjonale føringer for arealbruk til havs og trekkes opp overordnede prinsipper for interesseavveiinger.

fiskeri, norges kystfiskarlag, arealkonflikter, havvind, vindkraft til havs

Behov for økt kunnskap om kveitebestanden

Norges Kystfiskarlag avholdte arbeidsutvalgsmøte 16. desember 2019, og i den forbindelse ble følgende vedtak gjort vedrørende kveitefisket i Nord-Troms og Vest-Finnmark (sak 13.3):

«Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag deler bekymringen når det gjelder beskatningen av kveite. Arbeidsutvalget ønsker økt fokus og større kunnskap om bestand og beskatning, og krever at myndighetene følger opp sitt kontrollansvar i henhold til gjeldende regelverksbestemmelser. Det foreligger allerede forbud mot mono- og multifilamentgarn, og her må kontrollmyndighetne påse at regelverket etterleves.

Arbeidsutvalget ber om at det innføres krav til rapportering ihht. Utøvelsesforskriftens § 30, også innenfor grunnlinjen allerede fra 1.1.2020 for å øke kunnskapen om fiskeriaktivitet, med bakgrunn i at forskningsinnsatsen på kveite er svært begrenset og at det er kommet flere meldinger fra fiskere i løpet av den siste tiden som er bekymret for den store beskatningen det er på kveiteressursene langs store deler av kysten. § 32 i Havressursloven (lokale reguleringer og utvalg) gir NFD/Fiskeridirektoratet myndighet til dette innenfor dagens regelverk, og det oppfordres i denne sammenheng til at man benytter adgangen til lokale reguleringer for å iverksette et nødvendig og målrettet tiltak som vil øke kunnskapsgrunnlaget til kveitebestanden nord for 62 grader N vesentlig.

Av andre tiltak som dessuten bør vurderes nærmere er en grundigere gjennomgang av øvre bruksmengde, utvidet fredningstid og røktingsfrekvens. Innføring av periodekvoter (eksempelvis månedskvoter) er også tiltak som kan vurderes.

Arbeidsutvalget ber myndighetene igangsette de nødvendige tiltak som kreves for å øke kunnskapen og beskatningen av kveite allerede fra og med 1.1.2020, og anmoder fiskerimyndighetene til å gjøre nødvendige regelverskendringer som påkreves for dette. Ut over dette må kveitereguleringen tas opp som egen sak til reguleringsmøtet i 2020, samt følges opp som prioritert bestand også kommende år».

fiskeridirektoratet, norges kystfiskarlag, kontroll, lokalereguleringer, kveitebestanden, rapportering av bruk, kunnskapsgrunnlag, forvaltning kveite

Vedtak om havbruk

Norges Kystfiskarlag har i landsstyremøte 28. og 29. oktober gjort følgende vedtak om havbruk til havs:

  • Havbruk til havs kan gi mindre konflikt med gyte- og oppdrettsområde og tradisjonelt fiske og høyere vanngjennomstrømming kan ha miljømessige fordeler. Samtidig er også havarealene under stadig større press, det må gjennomføres grundige arealavveininger og avveining mellom ulike hensyn og interesser på lik linje som ved planlegging i de mer kystnære havområdene. Oppdrett til havs må ikke gå på bekostning av det tradisjonelle fisket. Oppdrett til havs og mer mobile anlegg må heller ikke bli en hvilepute for å fortsette med åpne anlegg. Så lenge det er snakk om åpne anlegg vil kontroll av utslipp og måling av miljøvirkningen bli krevende. I en framtidsrettet oppdrettsnæring, må både kystnært havbruk og havbruk til havs være utslippsfritt. Havareal vil i framtiden være en begrenset ressurs, og framfor å stadig ta i bruk nye areal til oppdrett, må det settes inn betydelig mer ressurser for å framskynde en raskere overgang til utslippsfrie anlegg.
  • Norges Kystfiskarlag har nulltoleranse for utslipp fra oppdrettsnæringen, og krever at man ved etablering av all fremtidig oppdrettsvirksomhet går bort i fra gammel og forurensende teknologi til fordel for lukkede og utslippsfrie anlegg. Denne forutsetningen må gjelde uavhengig av om oppdrett etableres i sjø eller på land. Like forutsetninger må dessuten gjelde om oppdrettsanlegg plasseres kystnært eller til havs. Styrets holdning er at oppdrettsnæringa henger langt etter i prosessen mot å nå målet om utslippsfrie anlegg, og at man derfor ikke kan akseptere ytterligere bruk av forurensende teknologi som går på akkord med føre-var-prinsippet. Dette til tross for etableringer av oppdrettsanlegg til havs.
  • Eventuelle konsesjoner som gis innenfor de aktuelle utredingsområdene må inndras
    dersom de ikke lar seg realisere, og må ikke under noen omstendigheter kunne flyttes
    inn til kysten eller inn på fjordsystemene.

utslipp, oppdrett, norges kystfiskarlag, vedtak, forurensning, havbruk, konsesjoner, utslippsfrie anlegg

Foreslår endring av vilkårene for deltakelse i ferskfiskordning for fartøy med både konvensjonell sei og seinotkvote

Norges Kystfiskarlag avholdte arbeidsutvalgsmøte 16. desember 2019, og i den forbindelse ble følgende vedtak gjort i sak 13.2, vedrørende fartøy med både konvensjonell sei og seinot (over 13 meter):

«Norges Kystfiskarlag ber om at notsei som fiskes, uavhengig av redskap, ikke skal medregnes i ferskfiskordningen. Fartøy som ønsker å delta i ferskfiskordningen må ha tilgjengelig kvote av konvensjonell sei for deltakelse i seifiske med ferskfiskordningen torsk. Dette for å gi bedre vilkår for den tradisjonelle konvensjonelle seiflåten».

Det vises i den forbindelse til at fartøy med både konvensjonell sei og seinot (over 13m som benytter seg av redskapsfleks) raskt fisker sin maksimalkvote på konvensjonell sei slik at de mindre fartøyene kun får garantert kvantum eller mye lavere overregulering. Deretter gjemmer de en del av seinotkvoten som de fisker med snurrevad for å delta i ferskfiskordninga.

For å begrense utfordringene for de som kun har garantert kvote konvensjonell, bør ferskfiskordningen innrettes slik at seinotkvoten ikke kan brukes til å utløse ferskfiskbonus. Fisket må med andre ord reguleres slik at man ikke får delta i ferskfiskordningen med seinotkvote, men må gjemme konvensjonell sei til dette formålet. Det vil senke presset på konvensjonell sei og sikre mer rettferdige konkurransevilkår på tvers av redskapsgruppene. De fartøyene som benytter redskapsfleksibilitet har full anledning til å fiske notsei med snurrevad tidlig på året, men arbeidsutvalget erfarer at det praktiseres i liten grad gjennom dagens ordning.

fiskeridirektoratet, norges kystfiskarlag, reguleringer, ferskfiskordning, nærings og fiskeridepartementet, konvensjonell sei, notsei, redskapsfleks, AU-vedtak

Vedtak om turistfiske

Norges Kystfiskarlag har i landsstyremøte 28. og 29. oktober gjort følgende vedtak om turistfiske:

  • Selv om omfanget av turistfisket ikke er tallfestet, må turistfisket snarest mulig inn i mer ordnede former, og det må snarlig på plass en bedre ordning for ressurskontroll og registrering av uttaket.
  • Myndighetene må skaffe bedre oversikt over turistfisket, og det må forskes mer på catch and release praksis.
  • Alle turistfiskere må registreres gjennom en form for «fiskekort» eller annen ordning for registrering.
  • Det må innføres et strengere utførselssystem. Dagens grense på 20 kilo er alt fot høyt og må reduseres betydelig. Uttak og utførsel bør regnes i rund vekt.
  • Fram til et tilfredsstillende regelverk for turistfiske er på plass, bør utførsel ikke være tillatt.

regelverk,, norges kystfiskarlag, turistfiske, turistfiskevirksomheter, ressursuttak

Spørsmål om videreføring av ferskfiskordningen 2019

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 14.11 gjort følgende vedtak om ferskfiskordningen, som er sendt Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet:

Ved utgangen av uke 45 gjenstår det 895 tonn av ferskfiskordninga i lukket gruppe og 597 tonn i åpen gruppe.

Norges Kystfiskarlag mener ferskfiskordningen i lukket gruppe må stoppe når kvantum i ordninga er oppfisket, dersom det ikke er mulig å ta kvantum fra trålerne som kan gå til dekning av et eventuelt overfiske som følge av at ordningen får fortsette.

Ettersom ferskfiskordningen for åpen gruppe er en egen avsetning, forutsetter Norges Kystfiskarlag at ordningen får fortsette inntil denne er oppfisket. Dette til tross for at det over de siste årene har vært praktisert en felles stoppdato for samtlige fartøy som har benyttet seg av ordningen.

fiskeridirektoratet, norges kystfiskarlag, åpen gruppe, ferskfiskordning, kystflåten, nærings og fiskeridepartementet

Lusegiftene ødelegger økosystemet på kysten

Vi som driver kystnært fiske forlanger en kyst som er i økologisk balanse. Vi godtar ikke å bli fratatt næringsgrunnlaget vårt fordi en annen næring skal få gjøre som den lyster. Det sier Sigmund Moe, rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag i dette leserinnlegget.

Akvaplan niva kom i sommer med nok en rapport som føyer seg til rekken av dokumentasjon som viser lusekjemikalienes negative virkning på reker. Vi som fisker reker på kysten er ofte blitt latterliggjort når vi har hevdet at rekene forsvinner der hvor det etableres oppdrettsanlegg. Vi er derfor glade for at vitenskapelig forskning støtter våre observasjoner. Til tross for dette opplever vi dessverre ikke at kunnskapen får praktisk betydning for oppdrettsselskapenes utslippstillatelser. Fortsatt praktiseres ikke føre-var-prinsippet i forvaltningen av denne delen av næringa. Hvorfor?

Oppdrettsnæringen møter all kritikk med å påberope seg at alt de gjør er i tråd med lovverket. Kritikken kan rekefiskerne gå en annen plass med. Oppdretterne viser til at de kun bruker «godkjente legemidler», men jeg har problemer med å godta at legemiddelverket er rette instans for godkjenning av så store mengder legemidler som oppdretterne forbruker. Hvermannsen skal helst ikke spyle ned en Paracet i avløpet engang.

Økosystemet vårt blir skadelidende når oppdretterne synes det er legitimt å forbruke store mengder legemidler i kampen mot lakselus, Men også det kystnære fisket blir skadelidende. Oppdrettsnæringens manglende vilje til omstilling og næringens utstrakte kjemikaliebruk går på bekostning av annet liv i fjordsystemene og ødelegger driftsgrunnlaget til kystfiskere langs kyst og fjord.

Brønnbåtskipperen føler seg heller neppe bekvem når han stimer av gårde for å dumpe badevannet, som kun ministeren alene mener at ikke skader miljøet.  Første januar kom det nye bestemmelser om dumping av lusevann, men dette var bare en kosmetisk flikking på allerede eksisterende regelverk. Fremdeles blir lusegiften dumpet i sjøen med loven i hånd.

Akvaplan niva sin rapport viser at deltametrin har den mest alvorlige effekten på reker, og da særlig for hunnrekene. Her gjelder det for hunrekene å unngå å bli gravid.

Deltametrin er i dag forbudt i Canada fordi det dreper reker og hummer. Gitt den kunnskapen vi har, burde ikke Norge gjøre det samme? Framfor å sinke etter burde Norge være et foregangsland. Norge burde forby utslipp av kjemikalier i sjø og kreve at badebehandlingsvann renses før det slippes i havet og matfatet vårt.

utslipp, vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, oppdrett, norges kystfiskarlag, reke, lusemidler, rekefiske, deltametrin

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.