"Når det er de minste rammes, er det få som bryr seg"

– Uansett hvor små eller store kvantum som omfordeles fra de store til de små, så blir det hyling og skriking. Når det er de minste så rammes, er det få som bryr seg.

I en artikkel i Fiskeribladet denne uken uttaler  hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Lerøy Havfisk, Helge Morten Steffenakk, at  Kystfiskarlagets styreleder mangler respekt for sine yrkeskolleger:

Selv jobber Steffenakk på Lerøy-tråleren «Kongsfjord». Han regner med å få inntekten sin redusert de kommende årene. Både på grunn av kvotenedgang på torsk og hyse, men også på grunn av omfordelinga av kvoter som foreslås i kvotemeldinga.  

Bakgrunnen for diskusjonene som nå går, er regjeringas forslag om at åpen gruppes torskekvote skal hentes «fra toppen» av kvoteregnskapet.

Dette innebærer at trålflåten må avgi torsk for å være med på «finansieringa» av denne. Til nå er det konvensjonell flåte som har tatt hele «regninga» alene.

Regjeringa begrunner forslaget med at åpen gruppe er en svært viktig rekrutteringsarena, som alle fartøygrupper skal bidra med kvoter til.

Avviser kritikken
Kystfiskarlagets styreleder, Tom Vegar Kiil, tar kritikken fra Steffenakk med knusende ro. At han ikke har respekt for ansatte i havfiskeflåten, avviser han.

– Men det kan være greit å ta innover seg at en ansatt i trålflåten i gjennomsnitt tjener tre ganger så mye som en fisker i flåten under 11 meter. Det viser myndighetenes egne tall. LO er vanligvis opptatt av lik lønn for likt arbeid, og at forskjeller i samfunnet skal utjevnes, men tydeligvis ikke på dette området, sier Kiil.

At det smerter å gå ned i lønn, har han forståelse for.

– Men slik er det for alle i perioder. Hvordan kvotene utvikler seg og prisene på fisken blir, det vet vi aldri. Det er en del av det å være fisker. At de i åpen gruppe nå får halvert sine inntekter på grunn av kvotenedgang, er det ingen andre enn oss som synes er ugreit, sier Kiil.

Han viser til at havfiskeflåten nå legger bak seg svært gode år.

– Etter at trålstigen ble skrotet har de også fått mer på bekostning av kystflåten enn de ellers ville fått. Så lenge det er til deres gunst, er de stille, sier Kiil.

Han forklarer at uttrykket om å «hyle for en bøtte sild» stammer fra reguleringsmøtet.

– Uansett hvor små eller store kvantum som omfordeles fra de store til de små, så blir det hyling og skriking. Når det er de minste så rammes, er det få som bryr seg, avslutter Kiil.