Ber om mer helhetlig forvaltning av villaksen

Norges Kystfiskarlag har levert innspill til Klima- og miljødepartementet om ny stortingsmelding om villaks, og etterlyser en mer helhetlig, kunnskapsbasert og rettferdig forvaltning. Kystfiskarlaget mener tiltakene må rettes mot de største belastningene på bestandene, og at prinsippene for regulering må gjelde likt i sjø og elv.

Kystfiskarlaget viser til at det i over 30 år har vært innført strenge begrensninger i sjølaksefisket, uten at dette har gitt noen betydelig økning i lakseinnsiget. Flere bestander er fortsatt i en alvorlig situasjon.

Forvaltningen må i større grad rette oppmerksomheten mot de samlede påvirkningene på villaksen. Det innebærer blant annet å ta på alvor effektene av lakselus, sykdomssmitte og rømming fra oppdrettsnæringen, samt påvirkning fra andre næringer.

Vil undersøke effekten av predatorer

Kystfiskarlaget mener det er behov for en bredere tilnærming til villaksforvaltningen, der også predasjon på smolt og voksen laks får større oppmerksomhet. Flere fiskere rapporterer om økende forekomster av predatorer i fjorder, sund, elver og bekker. Vi ber derfor om et styrket kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilken samlet effekt predasjon har på smoltoverlevelse og bestandsutvikling. Det bør også vurderes om oppdrettsnæringen kan bidra mer til kompenserende tiltak i berørte områder, som kultivering og utsetting av smolt der dette er faglig forsvarlig og dokumentert å kunne styrke bestandene.

Krever mer balansert fordeling mellom sjø og elv

Kystfiskarlaget mener at forvaltningen de siste årene har lagt opp til en urimelig forskjellsbehandling mellom yrkesfiskere og fritidsfiskere ved at næringsfiske i sjø har blitt flyttet til turist- og rekreasjonsfiske i elv. Fisket i sjø har blitt sterkt redusert eller avviklet i store områder, samtidig som det fremdeles foregår et omfattende sports- og turistfiske i mange vassdrag. Dette har bidratt til en skjevfordeling av høstingsmulighetene som bør vurderes på nytt i forbindelse med den nye stortingsmeldingen. Ved store nedganger i bestanden, hvilket har vært tilfelle for flere fiskearter de siste årene, mener Kystfiskarlaget det må være et grunnleggende prinsipp at yrkesfiskere prioriteres fremfor fritids- og turistfiskere i kvotefordelingen.

Det stilles en stor mengde krav til yrkesfiskere som følge av at man tillates å høste av fellesskapets ressurser, herunder sporings- og rapporteringskrav, diverse skatter og avgifter, tekniske og miljømessige krav til båt og utstyr, m.m.. Således foreligger det en naturlig forventning om en viss forfordeling til yrkesfiskere, særlig i de perioder kvotenivået er lavt.

Kystfiskarlaget understreker også at føre-var-prinsippet må praktiseres likt i sjø og elv. Mens usikkerhet om hvilke bestander som inngår i fangsten har ført til strenge begrensninger i sjølaksefisket, tillates det fortsatt fiske på de samme bestandene i elv, gitt at fisken slippes ut igjen (fang og slipp/catch and release”). Kystfiskarlaget er sterkt bekymret for at dødeligheten etter gjenutsetting ikke er tilstrekkelig dokumentert, og stiller spørsmål ved praksisen både ut fra føre-var-prinsippet og dyrevelferd. Når føre-var-prinsippet fører til strenge begrensninger i sjøen, må det også gjelde i elvene – inkludert når det kommer til fang og slipp.

Vil styrke forskning og rapportering

For å sikre bedre og mer treffsikre reguleringer ber Kystfiskarlaget om bedre kontroll med fangstrapportering og videreutvikling av overvåkingsverktøy, som fisketellere og andre bestandsregistreringer.

Laget etterlyser også mer forskning på villaksbestandene og faktorene som påvirker dem, med større oppmerksomhet på lokale forskjeller. Videre må den erfaringsbaserte kunnskapen fra sjølaksefiskerne brukes mer aktivt og systematisk i forvaltningen.

Ber om ny NOU om villaksforvaltningen

Avslutningsvis anmoder Norges Kystfiskarlag regjeringen om å oppnevne et uavhengig utvalg som skal utarbeide en ny NOU om forvaltning av villaks.

Dagens forvaltning bygger på NOU 1999:9, og Kystfiskarlaget mener det er behov for en oppdatert og helhetlig gjennomgang som tar hensyn til utviklingen i kunnskap, teknologi og miljøpåvirkning de siste tiårene.

Målet er en mer oppdatert, rettferdig og kunnskapsbasert forvaltning, der tiltakene i større grad treffer de faktiske utfordringene for villaksbestandene.

Foto: Havforskningsinstituttet