Når datagrunnlaget svikter, settes verdiskapingen i nord på spill

Kystfiskarlaget stiller seg sterkt kritisk til årets kvote for kongekrabbe og mener den bygger på et mangelfullt og lite representativt datagrunnlag. Resultatet er en regulering som får unødvendig negative konsekvenser for både fiskeflåten, landindustrien og kystsamfunnene i Finnmark.

Mangelfull bestandskartlegging skaper unødvendig uforutsigbarhet

Fiskerne i kvoteområdet har i 2025 rapportert gjennomgående gode fangster av stor kvalitetskrabbe, både i fjordene tidlig på sommeren og senere i dypere farvann utenfor kysten. Samtidig har høstens kongekrabbetokt vært redusert i omfang, uten tilstrekkelige midler til større fartøy for tokt. At HI dermed mangler data fra Østhavet, til tross for at området i praksis er blitt et av de viktigste fangstfeltene, er særlig bekymringsfullt. Lengden på toktet er også redusert fra tidligere år, og det gjennomføres på et tidspunkt om høsten da mye av krabbebestanden kan ha migrert ut av fjordene og mot dypere vann. En samlet oppfatning fra fiskerhold er at det er svært kritikkverdig å ikke gjennomføre en kartlegging av hele kvoteområdet over en tilstrekkelig lang tidsperiode.

Videre har fiskerne observert endringer i krabbens vandringsmønster som følge av høye sjøtemperaturer. Dette medfører at HIs forhåndsbestemte prøveposisjoner i betydelig grad avviker fra områdene der fisket foregår og krabben faktisk befinner seg.  Når viktige fangstområder ikke inngår i bestandskartleggingen, gir dette et mangelfullt beslutningsgrunnlag i forvaltningen. Resultatet er en kvote som i liten grad samsvarer med den faktiske tilgangen på krabbe og som bidrar til unødvendig store og uforutsigbare variasjoner i kvoten fra år til år. Et for lavt uttak kan også bidra til økt vandring vestover og ut av kvoteområdet, i direkte motsetning til Nærings- og fiskeridepartementets mål om å begrense spredningen av kongekrabbe vestover til et minimum.

Truer verdiskaping og arbeidsplasser

Kongekrabbefisket er en viktig ressurs for Finnmark. Fangstene tas og leveres i regionen, og bidrar til aktivitet både på sjø og på land.

I en situasjon der andre fiskerier, særlig torsk, er under sterkt press, er kongekrabben avgjørende for å opprettholde drift og sysselsetting ved mottaksanleggene. En så kraftig kvotereduksjon, særlig når datagrunnlaget har betydelige mangler, fremstår dermed som lite forenlig med regjeringens mål om økt verdiskaping og aktivitet i distriktene.

Krever bedre datagrunnlag og mer forutsigbarhet

Norges Kystfiskarlag, i likhet med Vest-Finnmark Kystfiskarlag og Midt-Finnmark Kystfiskarlag, oppfordrer myndighetene til å ta ansvar for en mer representativ og helhetlig bestandskartlegging av kongekrabben.

Det må bevilges tilstrekkelige midler til framtidige kongekrabbetokt, og fiskernes erfaringer gjennom året må i større grad inngå i vurderingene. En mer helhetlig sammenstilling av datagrunnlaget vil gi en mer presis bestandsvurdering, redusere risikoen for store variasjoner i kvoten fra år til år, og styrke verdiskapingen og næringsgrunnlaget i nord.

Foto: Cavernia/Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0