Stadig kunnskapsmangel og høy risiko med torskeoppdrett

I en risikovurdering fra Havforskningsinstituttet kommer det frem hvilke miljøeffekter torskeoppdrett kan ha på kysttorsken.

Norges Kystfiskarlag ser på funnene som både urovekkende og lite overraskende.

Havforskningsinstituttet slår fast at rømming og gyting inne i merd er de største miljøutfordringene ved oppdrett av torsk. Det fremheves også at det er stor kunnskapsmangel på området.

Altså kan farene ved og konsekvensene av torskeoppdrett være langt større enn hva foreløpig forskning viser.

Nina Sandlund er ansvarlig for arbeidet med risikovurderingen som Havforskningsinstituttet kom med i desember 2025. Hun presiserer blant annet at effekten av en rømming vil være avhengig av mengden rømt torsk og tilstanden kysttorsk-bestanden er i, men også at det er all grunn til å tro at rømminger kan ha negativ effekt.

Sandlund viser blant annet til rømminger fra lakseoppdrett, hvor vi ser at rømminger er vanskelige å tallfeste, og at rømningstall ofte er langt høyere enn hva som rapporteres.

Vi i Norges Kystfiskarlag har lenge vært kritiske til torskeoppdrett. Vi har sett i mange år at kunnskapen er for liten, sikringen for dårlig og risikoene for store.

Forskning på emnet viser at genetisk blanding av villtorsk kan ha store konsekvenser for levedyktigheten til villtorskbestanden.

Det virker helt klart for oss i Norges Kystfiskarlag at kunnskapen om emnet ikke er god nok til å kunne ha bærekraftig torskeoppdrett.