Statsbudsjettet: Kystflåten betaler mer og får mindre tilbake

Norges Kystfiskarlag har spilt inn flere forslag til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Hovedbudskapet er at den minste kystflåten må få bedre rammevilkår, mer rettferdige støtteordninger og reelle muligheter til å redusere utslipp og drivstofforbruk.

Ber om avklaring om CO₂-avgiften

Kystfiskarlaget ber Stortinget følge opp vedtaket om å avvikle CO₂-avgiften for fiskeflåten fra 1. januar 2027. Videre ber vi om at kompensasjonsordningen endres. Dagens fordeling bygger på drivstofforbruket i 2019, og gjenspeiler ikke hva de ulike fartøygruppene faktisk betaler i CO₂-avgift. Kystflåten betaler en større andel av avgiften enn den mottar i kompensasjon. Kystfiskarlaget ber derfor om at fordelingen baseres på faktisk innbetalt avgift.

Vil sikre støtte til den minste flåten

Kystfiskarlaget er bekymret for at flere tilskuddsordninger reduseres eller avvikles, samtidig som fiskernes sektoravgifter øker. Flere viktige tilskuddsordninger faller bort, herunder lineegnetilskuddet, samt tilskudd til kystrekeflåten og selfangstnæringen. Samtidig er det uklart hvor mye som vil bli satt av til føringstilskuddet i 2027.

Føringstilskuddet det eneste virkemiddelet som holder leveringsmuligheter åpne der det ikke finnes mottak i nærheten. Den minste flåten har verken rekkevidde eller lastekapasitet til å velge mottak fritt, og det er denne flåten som forsvinner først når mottaksstrukturen tynnes ut. Derfor ber vi om at føringstilskuddet minst videreføres på 2026-nivå.

Vil gjøre det enklere å kutte utslipp fra eksisterende fartøy

I innspillet til Klima- og miljødepartementets og Energidepartementets budsjetter understreker Kystfiskarlaget at den minste kystflåten i praksis mangler et godt støttetilbud for energieffektivisering av eksisterende fartøy.

Vi ber om en egen satsing gjennom Enova, med støtteordninger som også treffer små prosjekter og tiltak som reduserer drivstofforbruket uten nødvendigvis å innebære overgang til nye energibærere. Det foreslås også støtte til energikartlegging og måleutstyr om bord, slik at besparelsene kan dokumenteres.

Videre ber Kystfiskarlaget om en gjennomgang av regelverk som hindrer energieffektiviserende tiltak, selv når de ikke øker fartøyets laste- eller fangstkapasitet. Et eksempel er trimflaps, som kan redusere drivstofforbruket betydelig, men som etter dagens måleregler kan føre til at fartøyet blir regnet som lengre og risikerer å miste deltakeradgang.

Bekymret for fiskerihavner og lokale fiskerimiljøer

Kystfiskarlaget peker også på at den økte bevilgningen til havner og farleder i stor grad går til Stad skipstunnel, mens bevilgningene til øvrige tiltak reduseres. Samtidig er vedlikeholdsbehovet på moloer og kaier betydelig.

Vi ber om at bevilgningene til fiskerihavner og farleder synliggjøres tydeligere i statsbudsjettet, og at regjeringen legger fram en samlet oversikt over vedlikeholdsetterslepet og en plan for å redusere det.

Vil ha bedre dokumentasjon og mer treffsikre tiltak

Et gjennomgående krav fra Kystfiskarlaget er at politiske virkemidler må bygge på oppdaterte tall og faktisk belastning. Vi ber blant annet om rapportering av innbetalt CO₂-avgift og mottatt kompensasjon fordelt på fartøygrupper, samt en oversikt over utslippsutviklingen og fordelingen av støtte til grønn omstilling i fiskeflåten.

Kystfiskarlaget mener at den minste kystflåten må sikres rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt, opprettholde lokale fiskerimiljøer og gjennomføre nødvendige energi- og klimatiltak. Omstillingen må være praktisk gjennomførbar også for de små fartøyene som utgjør størstedelen av den norske fiskeflåten.