Støtte fra Havforskningsinstituttet til ekstra brosme og lange til kysten

Under reguleringsmøtet i Bergen 4. og 5. november har Norges Kystfiskarlag krevd en ekstraordinær avsetning på 2 000 tonn brosme og 2 000 tonn lange til kystflåten. Havforskningsinstituttet (HI) uttalte i møtet at de ikke ser noe problem for bestandene i å øke kvantumet slik Kystfiskarlaget har foreslått.

Bakgrunnen er at fiskerne opplever kraftig vekst i bestandene, samtidig som reguleringen gjør det svært vanskelig å drive det tradisjonelle blandingsfisket langs kysten. 

HI viste til at dagens regulering i stor grad bygger på data fra 2024, og at mye har skjedd siden den gang. Strenge bifangstregler har virket over lang tid, og forskerne har nå et bredere datagrunnlag å vurdere bestandene ut fra.

HI opplyste også at det er dokumentert at det finnes en genetisk egen bestand av brosme kystnært. Dette har fiskerne påpekt overfor myndighetene helt siden det ble innført totalkvoter på brosme og lange i 2023: Den kystnære brosma tilhører ikke samme bestand som brosma i havet, og de to bør derfor ikke blandes sammen i reguleringen. Den kystnære bestanden har vært i god forfatning, og fiskerne har sett en svært stor økning de to siste årene.

Totalkvotene for 2026 er 8 748 tonn brosme og 6 906 tonn lange. Fartøy under 28 meter har ikke adgang til direktefiske etter noen av artene, og kan bare ta dem som bifangst innenfor ukentlige grenser. Kystfiskarlaget har gjentatte ganger påpekt at en slik ordning er vanskelig å forene med linefiske og med helårsdrift for den minste flåten. Kystfiskarlaget ber nå Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet lytte til signalene fra både fiskere og forskere, og øke kvantumet til kystflåten slik at flåten kan gjenoppta et helårlig blandingsfiske langs kysten. Samtidig ønsker Kystfiskarlaget å samarbeide med HI om hvordan fiskerne kan bidra til et bedre datagrunnlag for brosme og lange.