Norges Kystfiskarlag deltok på reguleringsmøtet

Forrige uke var flere fra styret og administrasjonen i Norges Kystfiskarlag i Bergen for å delta på høstens reguleringsmøte. 

Som vanlig var reguleringsmøtet tettpakket og hektisk. Med godt over 20 saker på sakskartet, og mange forskjellige organisasjoner og synspunkt i salen, var det nok å holde styr på. Her kommer noen av punktene vi tok opp.

Støtte fra HI om brosme og lange

Blant innspillene som Kystfiskarlaget fremmet i løpet av regukeringsmøtet var et krav om en ekstraordinær avsetning på 2 000 tonn brosme og 2 000 tonn lange til kystflåten. Havforskningsinstituttet (HI) uttalte i møtet at de ikke ser noe problem for bestandene i å øke kvantumet.

HI viste blant annet til at dagens regulering i stor grad bygger på data fra 2024, og at mye har skjedd siden den gang.

Les mer om dette her:
STØTTE FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Hvor er storseien?

Dette spørsmålet ble reist under møtet. Styreleder i Norges Kystfiskarlag Tom Vegar Kiil kommenterte blant annet at det er bekymringsfullt at det er såpass mye småsei å få, men svært lite storsei. 

Styremedlem Even Hauge supplerte med at det tilsynelatende er bra med storsei på Island, og oppfordret havforskerne til å samarbeide med kollegaer på Island for å finne svaret..

Til seidebatten kom Norges Kystfiskarlag med en rekke kommentarerr og forslag. Blant annet støttet vi Fiskeridirektoratet i å stramme til i seinotfiske. Vi poengterte at andelen småsei i fangstene, særlig i notfisket, må reduseres, at minstemålet må betydelig opp og at minstemålet også bør fastsettes som minimumsvekt.

Videre kommenterte vi at snurrevadfartøy som fisker på seinotkvote ikke bør kunne delta i ferskfiskordningen, med unntak av fartøy med faststående redskap. Vi kommenterte også at fartøy over 28 meter største lengde må avregnes havfiskeflåtens kvoteandel og kan ikke fiske på kystflåtens andel, også i seinotflåten.

Torsk, turistfiske og åpen gruppe

Kystfiskarlaget kom også med en rekke andre innspill, blant annet om torsk. Vi ba om økning av minstemålet for nordøstarktisk torsk til 55 cm, og presiserte at dette må gjelde for alle fartøy ut til 12 nautiske mil, ikke bare innenfor 4 nautiske mil. Vi foreslo også at bruksbegrensningen på 80 garn innenfor fjordlinjene skal utvides til garnfiske etter sei og hyse fra Magerøysundet til Lyngstuva, 1. oktober–1. mars.

Norges Kystfiskarlag kom også med en rekke kommentarer om turistfiske. Vi argumenterte at det må føres strengere kontroll med turistfisket og turistfiskebedriftene, og vi ba om en redegjørelse for hvordan avsetningen beregnes å samsvare med det som faktisk tas på land i turistfisket. Videre kommenterte vi at turistfiskere bør levere fangsten på fiskemottak med sluttseddel, der myndighetene tar betalt for fangsten, etter modell av Statskogs ordning for elgkjøtt. I tillegg var vi klare på at fangst fra turistfiske ikke bør kunne tas ut av landet.

Angående åpen gruppe uttrykte Kystfiskalraget støtte til at avsetninger til ekstrakvoteordninger og åpen gruppe tas fra toppen. Vi foreslo at det må fastsettes et årlig minstekvantum til åpen gruppe på 12 500 tonn torsk, og at det skal være et bunnivå når totalkvoten er lav, ikke en avsetning som kan overfiskes.

Blåkveite

Til diskusjonen om blåkveite uttrykte vi støtte til at fisket videreføres som et åpent fiskeri, da dette er et viktig tilskudd for unge nyetablerte og bidrar til et helårig fiske. Vi argumenterte imidlertid at det må innføres en påmeldingsordning, der fartøyet må være registrert og oppfylle fastsatte krav.

Norges Kystfiskarlag er kjent med at det er observert garnfartøy ned til 29 fot på Tromsøflaket, langt fra land og ofte uten mobildekning. Dette er helt uforsvarlig, slik vi ser det, og Kystfiskarlaget vil fortsette å jobbe for å minimerer risko for fiskere. 

Videre kommenterte vi at avbrudd i fisket på grunn av andre næringer ikke må forekomme, og vi stilte oss sterkt kritisk til at militær aktivitet, t.d ved Andøya, kommer i veien for fisket.